Eirik flytter hjem etter en stor ishockeykarriere

Det er gått mange år siden Eirik Skadsdammen dro til Hamar, hvor han vant rubb og rake med Storhamar. Det var nesten så han hadde slått rot der, men nå har han flyttet tilbake i Kongsvinger.

– Jeg er jo fra Kongsvinger, og har alltid hatt lyst til å flytte tilbake. Da vi kom over et fint hus i Lia, fikk jeg med frua og ungene til å flytte sørover, forteller Skadsdammen, som er oppvokst på Græsberget på Finnskogen.

Det er over 20 år siden Eirik Skadsdammen tok steget opp til Storhamar, og det er snart tre år siden han spilte sin siste kamp. I mellomtiden skulle det bli 907 kamper i gult og blått, kongepokaler, seriemesterskap og landskamper. Han reiser fra Hamar som en Storhamar-legende og en av de mest populære spillerne i klubbens historie.

Skadsdammen forteller at det var litt blandende følelser rundt det å flytte, for etter over to tiår på Hamar, var det som om han hadde slått rot der. Da muligheten til å flytte tilbake til hjemtraktene bød seg, ble det slik.

– Det viktigste er at ungene trives, og nå er de inne i både skole og barnehage. Så kommer vi voksne etter hvert. Nå har vi fått oss jobber, og vi venter på å bli ferdige med huset.

Nye tider og nye prioriteringer

Skadsdammen forteller at han ikke hadde gledet seg til å legge opp, og det første året som ishockeypensjonist, var savnet stort.

Med tiden er han blitt mer vant til å stå på sidelinjen og heller bidra på andre måter.

– Er livet blitt litt roligere nå etter at du ga deg med hockey?

– Nei, ikke så mye roligere. Jeg har en sønn på 9 år som jeg ikke fikk vært så mye med de første årene, så jeg skylder å ta igjen litt der. Men det er bare moro å kunne være med hun minste, og så følge opp sønnen min mer enn jeg kunne før.

– Så er det klart man savner litt av hockeylivet også, men alt har sin tid. Det er over nå, sier Skadsdammen.

Savner ikke rampelyset

Rampelyset og oppmerksomheten rundt det å spille for et av landets beste hockeylag har han aldri savnet.

– Det å være med på å bidra i laget og kameratskapet som er i garderoben er noe helt spesielt. Det blir kanskje et oldboys-lag å melde seg på når koronaen etter hvert avtar, sier Skadsdammen.

Selve sporten blir man ikke helt ferdig med. Han følger fortsatt aktivt med på det som skjer i hockeyverdenen, men nå står ikke Skadsdammen så mye mer på skøyter annet enn når han er med laget til sønnen sin på trening.

Om det blir en trenerkarriere på sikt er heller tvilsomt, men et par ganger i uka kan man se Skadsdammen på isen med de unge.

– Jeg ser ikke for meg selv som noen trener nå, men du skal aldri si aldri. Det er mye som skje, men foreløpig er jeg strålende fornøyd med å være med barn og unge. Jeg synes det er mer motiverende, så får vi se hva som skjer videre, sier han.

Helt andre fasiliteter

I forhold til da Skadsdammen var ung selv, er rekrutteringen og fasilitetene blir noe helt annet i Kongsvinger.

Hvis en holdt på til man var 17-18 år, var man en gang i tiden garantert en plass på A-laget da han var ung, minnes Eirik.

– Siden jeg dro fra Kongsvinger, har det blitt tatt noen enorme steg. Nå har denne hallen stått her en del år også, så fasilitetene er der. Jeg ser ingen grunn til at ting ikke skal fungere her, sier Skadsdammen.