Flikka styrer KIL mot opprykk
Per Ola Flikka er ihuga KIL-supporter og klubbens faste bussjåfør. Nå styrer han laget mot opprykk.
Lørdag morgen klokken 09.30 forlot Vy-bussen Gjemselund stadion med retning Ulsteinvik og søndagens toppoppgjør mot Hødd. Bak rattet satt som alltid Per Ola Flikka. Bussjåføren har i alle år hatt et bankende KIL-hjerte, og synes det er en hyggelig jobb å kjøre laget fra seier til seier.
– KIL-gutta er fantastiske å ha med i bussen. Det er aldri noe tull. De hilser og er høflige, forteller Per Ola Flikka, som de fleste bare kaller Flikka.
Under KILs storhetstid på 1980-tallet var Flikka leder av supporterklubben fra 1985 til 1987, og han minnes mange morsomme supporterturer, hvor de blant annet chartret tog for å følge laget rundt i Norge.
– Da hadde vi det mye moro, og det er mange morsomme historier som ikke egner seg for offentligheten. Vi hadde det rett og slett styggmoro, sier han med et smil.
Fra 1988 og frem til 1992 var han ansatt på markedssiden i klubben. Etter hvert ble det mer og mer busskjøring, og siden 2014 har han vært klubbens faste bussjåfør. Og for de som ikke kjenner Flikka, er han bekreftelsen på at en bussjåfør er en mann med godt humør.
– Det har vært mange fine opplevelser med KIL. Cupfinalen kommer man ikke utenom, det samme gjelder turen til Torino for å se KIL mot Juventus, andre europacupkamper – det er i det hele tatt mange gode minner. Ja, for ikke å glemme opprykket i 1982. Vi sto på traktor- og trailerhengere.
– KIL betyr mye for meg, og det betyr mye for byen vår. Derfor er det ekstra moro at det har godt så bra denne sesongen. I fronten på bussen har jeg et skjerf liggende. På den ene siden av skjerfet står det Kongsvinger, mens på den andre siden står det Hel ved. Og nå som det har gått så bra, så er det Hel ved-siden som ligger fremme, påpeker han.
For en KIL-supporter som han, er det en drømmejobb å få komme så tett på klubben og være med på de fleste bortekampene. Flikka innrømmer at han kjenner en ekstra spenning før oppgjøret mot Hødd.
– Jeg er spent, som alle andre. Når kampen er i gang, så klarer jeg nesten ikke sitte rolig på tribunen. Kampen mot Hødd er ekstra viktig. Vi ligger fire poeng foran og har en kamp til gode. Med tre poeng søndag kan vi plutselig være 10 poeng foran om vi vinner hengekampen. Da nærmer vi oss noe, uten at vi skal begynne å snakke om opprykk ennå, sier Flikka, som er optimistisk.
– Jeg tror det går bra og at vi får med oss en seier hjem. Men også uavgjort vi vil være bra, og jeg skal ikke surmule om det blir ett poeng.
Martin Hoel Andresen var av de første spillerne som gikk på bussen lørdag morgen. Han skryter av Flikka.
– Vi er veldig fornøyde med å ha han som bussjåfør. Flikka har alltid full kontroll, sier Hoel Andersen.
Vi forsøker å utfordre Flikke til å røpe hvem av KIL-gjengen som alltid er sist og hvem som roter på bussen. Men der har han ingen hemmeligheter å komme med.
– Det er en takknemlig gjeng å kjøre. Jeg tror vi aldri har måttet vente på noen slik at vi har reist senere enn planlagt. Og gutta er flinke til å rydde, roser han.
Adem Güven er imidlertid en spiller han setter ekstra stor pris på. Også på bussen viser KIL-spissen seg fra sin beste side.
– Adem sitter mye foran med meg, og vi kan prate om alt mulig. Adem er et fantastisk menneske, understreker han.
Det blir mye kortspill blant gutta når de sitter på bussen. Men det hender seg også at det blir spilt litt musikk, og Flikka forteller at KIL-sjef Espen Nystuen er glad i 60- og 70-tallsmusikk.
– Da koser vi oss og spiller musikk, og har konkurranser hvor vi skal gjette hvem det er som synger. Det er trivelig, sier han.
Når Flikka svinger bussen inn på Gjemselund rundt klokken 01.30 natt til mandag, har han tilbakelagt rundt 110 mil siden de forlot Kongsvinger. Når bussen er tømt må han rengjøre den slik at den står klar til nye oppdrag fra klokken 07.00.
