Først var det bestefar, pappa og storesøster: Nå er det Alexanders tur i KIL-trøya
Alexander Lien Håpnes blir fjerdemann i familien til å representere KIL. Den sjansen akter han ikke å la gå fra seg.
Unge Alexander Håpnes fyller 20 år senere i juni. Nå like før seriestart har han signert proffkontrakt med KIL Toppfotball.
Hans bestefar, Tore Lien, debuterte for KIL tilbake i 1969. Faren hans, Pål Håpnes, var en storscorer på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.
Som om ikke det var nok, er han også lillebroren til tre år eldre Emma Lien Håpnes, som har 60 A-lagskamper for KILs damelag.
Litt press, men bare litt
De to foregående generasjonene var spisser. I likhet med sin storesøster er Alexander midtbanespiller.
Det er utvilsomt en fotballfamilie Alexander kommer fra. Selv forteller han at han ikke har følt på altfor mye press rundt det å bli en A-lagsspiller selv.
Det har uansett vært nok press på skuldrene til at det har pushet ham fremover, kan han innrømme.
– Det er klart jeg har kjent litt på det, men jeg kan ikke gå rundt og bli nervøs av den grunn.
– Det hjelper helt klart på motivasjonen at man ikke skal være noe dårligere enn dem. Jeg har jo hele veien vært toppmotivert for å trene hardt og gjøre det som skal til, sier Håpnes.
Over til neste mål
Proffkontrakten strekker seg ut dette kalenderåret. Om det blir noen minutter spilletid mot Fløya på søndag gjenstår å se.
Håpnes har fått noen korte opptredener i KIL-trøya allerede, ikke minst denne oppkjøringen. Nå som ett mål er nådd med proffkontrakt, er det rett over på neste mål.
– Nå skal jeg spille meg inn i laget så godt jeg kan, og få så mange minutter jeg klarer. Så må jeg bare se hvor det fører meg, men jeg trives jo veldig godt i KIL-miljøet fra før av, sier Håpnes.
Håpnes er for eksempel like gammel som Andreas Smedplass, og to år yngre enn Daniel Lysgård, som også er to lokale unggutter. Disse to har med sin andel tålmodighet allerede spilt seg inn i laget.
Sen blomst
Når man ser at andre får sjansen, ser man også muligheter. Håpnes ser ingen grunn til at han ikke skal kunne klare det samme.
– Jeg skal jobbe minst like hardt for å bli minst like god, sier Håpnes offensivt.
Selv om Håpnes er tenåring en liten stund til, skulle han gjerne ha grepet en sjanse enda litt tidligere. Fjoråret var på grunn av skader ikke et år å se tilbake på.
– Menisken fikk jeg operert i januar, så det har jo gått litt sakte. Med tanke at sesongen har blitt utsatt såpass mye, så går likevel ganske greit. Da har jeg fått tid til å trene meg opp og vise meg frem. Men fortsatt har jeg mye mer å gi, absolutt, avslutter Håpnes.
