I dag feirer KIL opprykk

I ettermiddag – når tre serierunder gjenstår – sprettes champagnekorkene i Tromsø. KIL vil feire at de gjorde oppholdet i 2. divisjon kortest mulig.

Alt KIL trenger er uavgjort mot Fløya, som allerede er klare for nedrykk til 3. divisjon neste år. Det er med andre ord to divisjonsforskjeller mellom lagene som kl 16.00 møtes i Tromsø i dag.

KIL-sjef Espen Nystuen og trenerduoen Eirik Mæland og Johan Wennberg har vært gode på å svare det kjedelige «en kamp av gangen». Men nå har hele klubben innsett at opprykk blir en realitet, og at det må feires. Hele spillerstallen – inkludert Matias Aadnøy som fikk den nedslående beskjeden fredag om at korsbåndet var røket, administrasjonen og deler av styret, reiser nordover med laget – og det betyr bare en ting: De er sikre på at det blir opprykk! Og den festen skal hele klubben feire sammen!

Det er en klubb og en spillertropp som har funnet tilbake selvtilliten etter det tunge fjoråret. Det har rent mye vann i Glomma utenfor kontorvinduene på Gjemselund etter at Grorud satte den siste spikeren i nedrykkskista for et snaut år siden. Og vannet har rent KILs vei. Selv om KIL har hatt de desidert beste rammebetingelsene blant lagene i sin avdeling, har det likevel ikke vært noen selvfølge at de skulle gå rett opp igjen. Mentalt lå hele klubben nede med brukket rygg, og det tar tid å bygge opp igjen selvtilliten. Selvtillit kan ikke kjøpes med penger. Det skapes gjennom gode prestasjoner. En ting er å si at man er revansjesugen, en annen ting er å vise det i praksis. Samholdet i spillergruppa og klubben har vært intet mindre enn fantastisk. For å bruke en klisje, så har KIL løftet seg i flokk.

Jeg har nevnt før at jeg var skeptisk da Nystuen valgte en ung trenerduo til å bringe KIL tilbake. Skepsisen var en større misse enn å bommet på åpent mål. Mæland og Wennberg har gjort en fabelaktig jobb.

KILs offensive og direkte spill har bidratt til en fantastisk morsom sesong. Til tider har det vært X-files over prestasjonene offensivt – «du tror det ikke før du får se det». Og slik blir det opprykk av.

Rundt klokken 17.50 i ettermiddag må det X-files til om det ikke er vill jubel i KIL-leiren. Men da «tror vi det ikke selv om vi ser det». For nå tør selv klubben si at det blir opprykk!

For å bruke en klisje, så har de løftet seg i flokk.