KIL er sin egen verste fiende
Om KIL ikke rykker opp, så vil det være en enda større fiasko enn nedrykket i fjor, skrev jeg i mitt tabelltips foran sesongstart. Jeg hadde KIL på toppen av tabellen, med Hødd, Asker og Alta på plassene bak. Så langt ser det ut til at tipset er «midt i», for å sitere Ola Lunde når han beskriver hvor de perfekte skuddene sitter i skiva.
Jeg er ikke det minste overrasket over at KIL er det førende laget i 2. divisjon avdeling 1. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg er gledelig overrasket over den meget solide utviklingen laget har hatt gjennom første halvdel av sesongen. Slik KIL har fremstått i det siste, så er det nesten til å grine av at laget ikke spiller en divisjon høyere. I flere kamper har de levert på meget høyt Obos-liga-nivå. Hadde KIL anno 2021 møtt KIL anno 2020, hadde det endt med brakseier til årets mannskap. Så mye bedre fremstår årets KIL-lag.
Årsaken til dette er sammensatt. Men det er noen punkter som er vesentlige. For det første var KIL-sjef Espen Nystuen helt klar på at kun spillere som var motiverte for å revansjere seg var velkomne denne sesongen. Han var tydelig på at det ikke var plass til spillere som ikke hadde den indre motivasjonen som skulle til for å løfte laget. Det var nok også noe av årsaken til at Nystuen ikke la all verdens i å forlenge kontrakten med publikumshelten Fredrik Pålerud. Fredrik var åpen om at han ønsket nye utfordringer, og forsvant til Sandnes-Ulf. Inn kom Trace Murray, som tok steget ned fra Grorud og Obos-ligaen for å hjelpe KIL tilbake til Obos-ligaen. Trace har vist seg som en åpenbaring på høyresiden, og holder Eliteserie-nivå på sitt beste. Høyrebacken fremstår som 2. divisjons beste signering, og er en medvirkende årsak til den så langt fantastiske sesongen.
KILs unge trenerduo Eirik Mæland og Johan Wennberg skal ha en veldig stor del av æren. De har fått en gjeng hengehuer til å løfte hodet, skyte ut brystkassa og jobbe knallhardt hver dag. Den mentaliteten Mæland og Wennberg har fått inn i spillergruppa er rett og slett imponerende. Mæland, som den beskjedne bømlingen han er, er flink til å skryte av kravene spillerne stiller til seg selv og resten av gruppa. Mæland bør bli ubeskjeden nok til å skryte av seg selv også, for spillernes forvandling er ikke noe som har kommet av seg selv. Som hovedtrener har han vært sentral i denne kulturforandringen som har skjedd gjennom vinteren og våren. I fjor var det knapt nok noen i spillerstallen som stilte krav til seg selv, og i hvert fall ikke til lagkameratene.
Og så kommer vi selvsagt ikke utenom Adem Güven. Mannen som straks fyller 36 år ble avskiltet av mange etter en tung fjorårssesong. Han har virkelig slått tilbake, og bøtter inn mål. Den offensive spillestilen til KIL passer veteranen helt utmerket, og han virker ustoppelig om dagen.
Så hvem kan egentlig stikke kjepper i opprykkhjulet til KIL? Ingen andre enn dem selv! KIL er sin egen verste fiende i siste halvdel av sesongen. Men beholder de fotballskoene på bakken og unngår et ras av skader, så tror jeg vi kan forberede oss på opprykksfest tre-fire serierunder før slutt.
