Legger opp etter OL i 2026: – Da skal jeg finne meg en jobb i Kongsvinger
Johannes Thingnes Bø har bestemt seg å sette punktum etter OL i 2026. – Da skal jeg finne meg en jobb i Kongsvinger, for det frister ikke å pendle etter mange år på reisefot, sier han.
Verdens beste skiskytter har bodd i Kongsvinger en måneds tid etter at han, kona Hedda og sønnen Gustav tok med seg flyttelasset fra Oslo. Og her har de tenkt til å slå rot. Byggingen av huset i Bogeråsen er i full gang. I påvente av at det skal stå ferdig i løpet av neste år, har familien leid seg en bolig.
– Jeg synes tiden etter at vi flyttet fra Oslo har vært veldig fin. Vi er blitt tatt godt imot, og folk har fått med seg at vi har flyttet hit. De er flinke til å fortelle meg om området. Den første måneden har jeg følt meg som turist i egen by. Jeg har fått muligheten til å bli kjent med og oppleve hva Kongsvinger og området rundt har å tilby. Jeg er oppvokst i Stryn, og for meg er Kongsvinger akkurat så urbant som jeg ønsker meg, sier Johannes Thingnes Bø.
Selv om mye av hans tankevirksomhet fortsatt dreier seg om å bli en enda bedre skiskytter, så hender det at Johannes fabler om hva han skal gjøre etter karrieren. Det er riktignok nesten fem år til, for han forteller til Mitt Kongsvinger at han har rettet blikket helt frem mot OL i Milano/Cortina i 2026 – som i så fall vil bli hans fjerde OL-deltakelse.
– Men etter OL i 2026 er det stopp. Da legger jeg opp. Det er et valg jeg har tatt selv. Jeg har full oppbakking fra hjemmebane til å holde på så lenge jeg vil, men jeg må jo gi meg en gang – og etter et OL er et naturlig tidspunkt for å gå inn i en ny fase av livet.
– Hvilke planer har du etter karrieren?
– Da skal jeg jobbe i Kongsvinger. Etter så mange år på reisefot, så frister det ikke å pendle.
– Hva kan du tenke deg å jobbe med?
– Nei, det vet jeg ikke. Det er jo en stund til, men det hender at jeg tenker på det i ny og ne. Men jeg har egentlig ikke noe klart svar på hva jeg ønsker å drive med, sier den sympatiske skiskytter, som er langt mer opptatt av hvordan han skal stille best mulig forberedt til den kommende sesongen.
– Vi går inn i en OL-sesong, og OL skal bli vanvittig artig – forhåpentligvis. Det er selvsagt årets store mål, selv om jeg også alltid har satt verdenscupen høyt, slår han fast.
En skulle kanskje tro at Kongsvinger ikke er det perfekte stedet å legge grunnlaget for å vinne gull i vinter-OL i Beijing i februar. Slik ser ikke Johannes på det.
– Jeg trener mye alene, men det gjorde jeg egentlig da jeg bodde i Oslo også. Der var vi bortskjemte med at det var en vaktmester i Holmenkollen som sørget for at vi kom til dekket bord. Nå må jeg organisere og fikse ting selv, men samtidig så bidrar det til at jeg får et litt sterkere eierskap til jobben jeg legger ned, sier 28-åringen, som har kjøpt to skiskytterblinker fra det gamle anlegget i hjembygda. Disse har han fått montert, slik at han kan holde skytetreningen ved like også når han er hjemme i Kongsvinger.
– Når det gjelder å rulleskiøkter og å løpe, så er det mange fine muligheter her. Jeg går som regel på rulleski på gangveien mot Edsberg, eller gamleveien rundt om Galterud og Sander. Der er det lite trafikk og veldig fin asfalt. Når jeg tar meg en løpetur, er det ofte mot Bogerfløyta, inn mot skihytta eller rundt om Vardåsen. Det er flott natur, og det har vært godt å bytte ut Ring 3 med grønn skog. Jeg er overrasket over hvor fint det er her. Det er mer luftig enn hva jeg hadde trodd, og Glomma og naturen rundt gir det hele en flott ramme, påpeker han.
– Så du klarer å reflektere over hvor fin naturen er når du trener?
– Ja, absolutt. Det er kun når jeg kjører hardøkter jeg har så innsnevret syn at jeg ikke tar til meg så mye av det rundt.
Skiskytteresset påpeker at det er viktig å holde koken i treningsarbeidet om sommer. Han føler han har fått trent godt, og trives med øktene han har hatt etter at han flyttet.
– Det gjør det også enklere å trene, understreker han.
I vinter sikret Johannes seg sin tredje strake sammenlagtseier i verdenscupen, noe som er den beste bekreftelsen på at han er verdens beste. Men vinterens triumf måtte han ta frem sitt ypperste for å sikre. Utrolig nok – til å være Johannes – trøblet han mye siste del av sesongen, men klarte likevel å vinne sammenlagt. Han avgjorde det hele først i en forrykende verdenscupavslutning, og paradoksalt nok avgjorde han det hele på standplass hvor han satte inn nådestøtet på siste skyting. Der traff han fire av fem blinker i vinden. Det sier alt om hans mentale styrke.
– Det var en sesong der det gikk mye opp og ned. Spesielt på standplass var det utfordrende, og jeg klarte ikke helt å løse det. Jeg måtte virkelig jobbe for å vinne verdenscupen, og det klarte jeg, sier han med et smil.
– Det var mye snakk om at årsaken til problemene på standplass skyldtes at du hadde byttet stokk på geværet. Har du fått analysert årsaken til at skytingen ikke stemte?
– Jeg tror det skyldes at stokken var litt for lang, derfor har jeg kuttet den nå, sier Johannes, som innrømmer at en litt lengre stokk på geværet var et lite eksperiment i jakten på detaljer som skulle gjøre han enda bedre.
– For å bli bedre, må man våge å ta noen sjanser. Jeg ønsket å bli enda mer offensiv på skytingen, men det fungerte dessverre ikke slik jeg ønsket. Jeg må løfte meg opp igjen til det nivået jeg hadde på standplass, for resten er bra, sier han.
Det lover godt med tanke på at en av Kongsvingers innbyggere skal bli gullgutt i Beijing-OL i februar.
Det har vært godt å bytte ut Ring 3 med grønn skog
