Midtbaneelegant og unikt balltalentet

Mathias Gjerstrøm gikk til topps på spillerbørsen til Mitt Kongsvinger. Oslo-gutten er et unikt balltalent, som måtte si nei til håndballandslaget etter å ha blitt tatt ut på fotballandslaget.

24-åringen signerte treårskontrakt med KIL foran fjorårssesongen. Etter tidligere å vært i klubben på utlån fra Strømsgodset, innså han at det var nødvendig med et klubbskifte for å få en slags re-start på karrieren. Men 2020-sesongen ble en gedigen nedtur for både Mathias og KIL, og det hele endte med nedrykk. Foran den nylig avsluttede sesongen bestemte midtbaneeleganten seg for at han skulle slå kraftig tilbake.

– Jeg synes årets sesong var veldig bra. Vi har gjennomført den på en profesjonell måte. Vi visste det ville bli vanskelig å rykke rett opp igjen, men vi gjorde det meste riktig og jeg kan se tilbake på en positiv opplevelse både for klubben og min egen del, sier han.

Etter å ha vært ute med strekkskade i starten av sesongen, fikk han til slutt børspoeng i halvparten av kampene – noe som er minimumskravet for å kjempe om å bli årets spiller. På disse kampene endte han på 5,93 poeng i snitt og var med det suveren i sammendraget. Adem Güven var den som var nærmest med 5,75 poeng i snitt.

– Vi ble bedre og bedre utover i sesongen, og i høst var vi virkelig gode, slår årets spiller fast.

For egen del er det lenge siden han har følt seg i så god form, og det sier ikke lite om en spiller som ble sett på som det største talentet i 1997-årgangen.

– Det henger sammen med at jeg fikk trent utrolig godt gjennom vinteren og blitt flinkere til å ta vare på kroppen. Det er deilig å få den responsen tilbake, slår han fast.

– Det blir også sagt at du er blitt tøffere mentalt. Er du enig i det?

– Ja, absolutt. Jeg er blitt tøffere i hodet på mange måter, og er veldig opptatt av å utvikle meg videre og bli en bedre spiller. Der synes jeg klubben og trenerteamet har vært flinke til å pushe meg. I tillegg har jeg blitt flinkere til å bruke erfaringen min, selv om jeg fortsatt ikke er så gammel. Jeg har hatt godt av dette året og har fått bygd opp selvtilliten igjen, sier han.

Til stadighet blir han minnet på hvilket talent han ble ansett for å være. Han har spilt på klubb- og landslag med Martin Ødegaard, på landslag med stjerner som Sander Berge og Kristoffer Ajer.

– Jeg har ofte fått høre hvilket talent jeg er, men den oppmerksomheten er jeg ikke noe glad i. Det går inn ene øret og ut av det andre øret.

24-åringen har til sammen 44 u-landskamper. Mens flere av hans tidligere lagkamerater nå er stjerner engelsk fotball og på A-landslaget, så Mathias stått litt på stedet hvil. Men den som tror at han har gitt opp å «ta igjen» sine gamle kamerater fra tiden på ungdomslandslaget, må tro om igjen.

– Drømmen om å komme ut i en av de store ligaene og få sjansen på A-landslaget vil alltid ligge i bakhodet. Jeg jobber hver dag for å bli bedre, og for meg er det bare motiverende å se hvor langt tidligere lagkamerater har kommet, understreker han.

Det mange kanskje ikke er klar over, er at Mathias var et like stort håndballtalent. Han spilte på Bækkelaget, men måtte til slutt velge bort en av idrettene. Det skjedde i 2012 etter at han samtidig ble innkalt på samling med landslaget (1997-årgangen) i fotball på talentleir i Porsgrunn, og guttelandslaget i håndball (1996-årgangen) som skulle til Kroatia. – Etter å ha blitt tatt ut på landslagssamling i fotball og håndball, som foregikk samtidig, ble jeg tvunget til å ta et valg. Det var egentlig med tungt hjerte jeg vraket håndball, og det var ikke noe enkelt valg. Hadde jeg skulle gått for kameratskapet, ville det blitt håndball. Men jeg syntes fotball var hakket morsommere og hadde alltid hatt en drøm om å bli fotballproff, sier Mathias, som spilte håndball sammen med blant annet kameraten Magnus Abelvik Røed (også han født i 1997), som i dag er stjerne på håndballandslaget og spiller for en av verdens beste klubber, SG Flensburg-Handewitt, i tysk Bundesliga.

– Han har gjort det veldig bra, og det er morsomt å følge med på hva han har fått til, sier han om barndomskameraten.

KIL-sjef Espen Nystuen mener håndballbakgrunnen til Mathias har bidratt til at han har en x-faktor som fotballspiller. Overblikket og evnen til å slå utsøkte pasninger som bare han har blikk for.

– Du kan se litt på spillet hans at han har mye håndball i seg. Måten han drar ballen til høyre og slår til venstre på, er det ikke mange som gjør etter han, sier Nystuen.

– Det kan være at Espen har litt rett i det, sier Mathias, før han fortsetter:

– Høyre-venstre-finte er vanlig i håndballen, og jeg har alltid hatt rykket som en av mine styrker både i håndball og fotball, sier han.

Etter en velfortjent ferie på Gran Canaria og julefeiring etter det, er Mathias klar for å gå løs på siste sesong av treårskontrakten han har med KIL. Men han utelukker på ingen måte at kontrakten blir forlenget.

– KIL er en fin klubb og et godt sted å være. Jeg trives veldig godt, og trivsel er viktig for å prestere. Derfor er det gode muligheter for at jeg signerer ny kontrakt, sier han.