Spillere kommer og går, men Emma består
Emma Håpnes er ikke typen som gir seg med fotball i løpet av en pandemi. Den allerede rutinerte 22-åringen er også blitt kaptein.
De færreste hadde trodd at KIL skulle klare et mirakel hjemme mot Lillestrøm onsdag kveld. Slik ble det heller ikke.
Det å tape 0-9 ble uansett litt i det tøffeste laget, selv mot et av landets beste lag, som også er vant med å spille i Champions League.
Føniks opp av aske
Det var likevel en merkedag på Gjemselund onsdag. Ikke bare var det storfint besøk, men det var også begynnelsen på en ny epoke. Mer eller mindre et nytt lag.
Endelig fikk damene spille en offisiell kamp på Gjemselund igjen. Den som leder an her, er Emma Håpnes, som med over 60 kamper er lagkaptein. Det er hun naturlig nok stolt av.
– Emmå består, ja. Jeg skal bli her nå, forsikrer Håpnes om.
Sist gang Emma spilte, var oktober 2019. Det har også vært heller lite samlede treninger frem til nylig.
Vil runde 100 kamper
At det skulle bli seier for denne gang, var det definitivt ikke mange forventninger til, men det kjennes uansett godt å være på plass igjen.
– Vi begynner jo egentlig på blanke ark. Hvis vi tenker på sesongen i 2019, så er det ikke så mange som er igjen. Laget er veldig nytt, sier Håpnes.
I mellomtiden har også lillebror Alexander Håpnes begynt å få spilletid for KIL Toppfotball. Kanskje ikke helt irrelevant hva gjelder egen motivasjon for å være med videre. Håpnes har etter kampen mot Lillestrøm nådd 62 kamper.
– Jeg kan jo ikke gi meg nå, nei. Jeg må jo fortsette. Det er blitt noen kamper her, og jeg synes jeg burde runde 100 kamper. Da blir det nok i hvert fall noen sesonger til, sier Håpnes.
Kjedelig der og da
Et så bra lag er det sjelden kost å møte. Med årene vil man se tilbake på kampen som den gang man møtte noen av landets beste, ikke at man tapte 9-0.
Men akkurat etter kampen var det vanskelig å finne noe positivt å si om prestasjonen.
– Jeg skal ærlig innrømme at jeg etter 15 minutter lurte om vi ikke bare kunne avbryte kampen i pausen. Vi hang ikke med på noen ting, og merket veldig godt forskjellen på Toppserien og 2. divisjon.
– Det er lett å føle seg litt liten når det går slik?
– Ja, vi var jo ikke med på noe. Jeg vet ikke helt hvorfor, men vi blir passive. Det kan vi ikke være mot spillere to divisjoner over som også spiller i Champions League.
Hva gjelder resten av sesongen, stiller KIL-damene seg like undrene som en hvem som helst annen.
– Vi får prøve å rykke opp, men jeg vet ikke helt. Vi skal gjøre vårt beste, men vi aner ikke hva slags motstand vi får. Vi har jo ikke sett de andre lagene på to år, så det er vanskelig å si noe om hvor vi ligger i forhold til andre. Vi får se hvordan det blir, sier Håpnes.
