50 år og noen dager for seint

Takk, tenkte jeg.

Jeg var på utstillingsåpning i Kvinnemuseet med lesbiske frontkjempere. Det var rørende og lærerikt. Og det var humør. Fordi holdninger og uttalelser de kjempet mot på 70- og 80-tallet var latterlige.

Takk for kampen, tenkte jeg. Den har gjort det lett for meg å være forelder i 26 og et halvt av mine snart 50 år.

Det er 50 år og noen dager siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Det ble markert med heising av regnbueflagg ved Eidsvollsbygningen. Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), markerte dagen foran Stortinget. Regjeringen beklaget at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter gjennom årene. Mellom 1902 og 1950 ble 119 menn i Norge dømt for homofili.

Ting var virkelig ikke bedre før.

– Gjennom lovgivning, men også gjennom et nettverk av sanksjoner, ga vi som nasjon og samfunn klart uttrykk for at vi ikke aksepterte skeiv kjærlighet. Det ønsker regjeringen å beklage, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Beklagelsen kommer alt for seint. I mellomtiden har det vært tøft å være skeiv. Jeg vet egentlig ingenting om det. Er du streit, er du teit, for parafrasere min eldste datter. Som er skeiv. Og som hele sitt liv, håper jeg, har hørt hjemmefra at uansett hvem du er og hva du vil, er det sant, riktig og trygt å være seg selv. Hennes erfaringer er at det fortsatt kan være ganske tøft å være skeiv.

Det plager meg.

Denne kommentaren er skrevet i to omganger. Jeg slutta halvveis for noen uker siden, da 50-års markeringen var dagsaktuell. Fordi jeg mente jeg måtte prioritere viktigere saker. Kanskje har jeg vært mer oppmerksom siden. Jeg synes det er for mange som jobber imot at folk skal få være seg sjøl.

Det er motstand mot å bruke «hen» som kjønnsnøytralt pronomen.

Homofile og heterofile blodgivere forskjellsbehandles.

Såkalt konverteringsterapi er fortsatt ikke forbudt.

Nynazister prøver å kuppe 1. mai på Kongsvinger. De aksjonerer gjerne også mot skeive.

Det som er framkjempet må altså fortsatt kjempes for. Eksempelet som gjorde at jeg fant fram denne teksten igjen, er fra Pressens Faglige Utvalg, der en såkalt verdikonservativ publikasjon forsvarte sin dekning av kampen mot opplæring i kjønnsidentitet i skolen.

Mange bruker store ressurser for å sverte organisasjoner som Skeiv Ungdom og FRI. De beskyldes for å promotere overgrep og prostitusjon. Noen av mørkemennene og -kvinnene er politikere.

Slik fylles den årlige markeringen Pride med mening. Ungdommene som sto bak Kongsvingers første Pride-parade ifjor, fikk kulturpris for innsatsen. Det lover godt for at regnbueflagget i fortsettelsen ikke bare blir fargerik pynt. Vi trenger at yngre folk går først og viser vei.

Jeg sier takk, igjen.

Fordi jeg går i mitt femtiende år og har aldri opplevd en verden hvor det var forbudt å være skeiv.

Og takk til folka bak Pride, som sikrer at alt er «love», også i fremtiden. Også i Kongsvinger.

For mange jobber imot at folk skal få være seg sjøl.