Båndtvang til besvær

Båndtvang – et engasjerende tema, og som jeg tenker fortjener et eget leserinnlegg. Hvorfor? Jo, fordi det er en del meninger der ute om hva dette med båndtvang er, og en oppfatning om at når båndtvangen er opphevet, er det fritt frem. Men er det virkelig det?

Nei, det er ikke det, selv om du måtte mene noe annet.

Bakgrunnen for dette leserinnlegget baserer seg på egne erfaringer, tilbakemeldinger og kommentarer i en tråd jeg hadde på Mitt Kongsvingers FB side, samt at jeg har blitt oppringt av en hundeeier som har opplevd at sin hund – som gikk i bånd – ble angrepet av en løs hund og til alt overmål fikk klar beskjed at situasjonen hadde oppstått fordi hunden i bånd var redd og dette var derfor deres problem. Løshundens eier, hadde nemlig rett til å ha hunden løs – ifølge egne meninger.

Er det virkelig slik? Har vi rett til å gå med løs hund når det ikke er båndtvang?

Egne erfaringer

Jeg baserer det jeg skriver her, delvis på egne erfaringer. Min aller første hund i voksen alder, fikk jeg i 1991. Det var en blandingshund mellom Border Collie og Shäfer – Junior. Som unghund ble han angrepet av 2 løse Shäfere, og selv om han bet godt fra seg var han ingen match for de to voksne hundene. Sammenstøtet endte hos veterinær, hvor han ble lappet sammen.

Eieren til løshundene hadde heldigvis vett nok til å be om unnskyldning for det som hadde skjedd og dekket veterinærkostnadene med største selvfølge. Men, denne hendelsen var noe Junior tok med seg for resten av sitt liv og formet han der etter. Ingen unnskyldninger eller penger kunne endre det.

I min jobb som hundelufter kommer jeg stadig opp i situasjoner med løse hunder og de blir fulgt opp av – for meg – meningsløse kommentarer som; «Det går bra, hunden min er ikke farlig, altså», «Ops, jeg trodde jeg hadde kontroll» eller «Ja, ja, går det galt, så får de bare slåss – den sterkeste vinner»

Jeg vet at vi alle har verdens herligste hunder, men når jeg er ute på tur med hund, er det meg revnende likegyldig hva slags hund du har. Jeg vil ikke ha «besøk» av din hund. Hvorfor? Fordi jeg lufter «alle» hunder. Fra Chihuahua på rundt kiloen til Nuffer og andre kraftplugger på 60-70 kilo. Fordi dette ikke er mine egne hunder, har jeg i mange tilfeller en avtale med hundenes eier om at de ikke skal bort å hilse på hunder de ikke kjenner. Jeg ordner derfor sosialisering av disse hundene på andre måter og under kontrollerte og trygge omstendigheter.

Hverken jeg eller hundene som luftes har behov for sosialisering med tilfeldige løshunder utenfor eiers kontroll.

Tråden i «Mitt Kongsvinger»

Den skapte en del engasjement. Jeg fikk over 300 «liker» på tråden og en god del kommentarer. De aller, aller fleste var enige i det jeg skrev, mens andre argumenterte for det å kunne gå med løs hund – hvilket er i deres fulle rett.

Tråden fortalte i all klarhet at jeg ikke er alene om å ha en oppfatning av løse hunder som er uten kontroll, det var svært mange som hadde negative opplevelser etter slike møter og for en person endte et slikt møte katastrofalt, da hunden vedkommende gikk med ble drept av den løse hunden.

Likevel – majoriteten av de som har hund, har en eller annen form for negative opplevelser med løse hunder. På tross av dette, avfeies vi av de som påberoper seg retten til å gå med løs hund. «Storm i vannglass», «Herregud, dere er så hysteriske», «Det er ikke mitt problem, det er du som har redd hund», «Båndtvangen er opphevet, har du ikke fått med deg det?» Totalt unødvendige kommentarer, spør du meg, og kun egnet for å skape splid og konflikter mellom hundeeiere.

Hva og hvem er båndtvangen for?

Dette er hva loven sier om båndtvang:

§ 6.Sikring av hund ved båndtvang m.m.

I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.

Men jeg tenker båndtvang er mer enn dette. Det handler like mye om å unngå å sette hunden i en situasjon den ikke klarer å håndtere på en god måte. Har du ikke kontroll på hunden din, men likevel velger å gå med den løs, utsetter du den nettopp for dette – altså setter den i en situasjon som blir overveldende og som den ikke klarer å håndtere på en god måte. Hvorfor gjør du det? Fordi du har «rett» til å gjøre det siden det er utenfor båndtvangen?

Du har ingen rett til å gå med løs hund. Jeg gjentar – Du har INGEN RETT til å gå med løs hund – selv utenom båndtvangen. På dette punktet er også lovverket helt klart:

Kapittel 2. Sikring av hunder

§ 4.Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs

Hunder kan være løse bare når de

a.

blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller

b.

er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.

Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.

«Allmen fredsel» vil si alle steder hvor en kan forvente å treffe på andre, enten det er på tur i skogen, eller på tur i byen. Dette gjelder hele året, båndtvang eller ikke. Ergo frafaller «retten» til å gå med løs hund, med mindre den lar seg kontrollere.

Men hvordan kan du følge med på hva hunden gjør eller ha kontroll på den når du står med baken i været og plukker blomster eller bær? Eller når du ligger flere hundre meter bak på tur? Når du er på skogstur og hunden forsvinner ut av syne i det den runder svingen på stien eller drar over åskammen? Hvordan kontrollerer du hunden din når den ikke kommer eller responderer på innkalling eller fløyte? Det skulle jeg gjerne likt å visst. Slik jeg ser det, finnes det bare ett svar på det: Bruk bånd.

Hvorfor være så fordømt sta?

Hvis du som har lest så langt, fortsatt er av den oppfatning av at du har rett til å gå med løs hund som ikke kan kontrolleres – må jeg stille deg følgende spørsmål: Hvorfor? Hva er det som gir deg den retten? Hvorfor er du fritatt eller hevet over loven alle andre hundeeiere må forholde seg til?

Hva skjedde med det å vise hensyn til andre? Er angrep det beste forsvar? For å slippe unna eventuelle ubehageligheter, velger du å bombardere motparten med ubegrunnede påstander om at du har retten på din side og at det ikke er din løse hund som er problemet, men hunden i bånd.

Jeg har en helt klar oppfatning av dette – det er du som går med den løse hunden som bærer det hele og fulle ansvaret om et møte mellom to hunder ender opp i en ubehagelig opplevelse eller et basketak. Det minste du kan gjøre i en slik situasjon er å legge deg paddeflat, beklage, ta hunden din i bånd og sørge for at det ikke skjer igjen.

Det er du som går med den løse hunden som utsetter andre hunder for en potensiell ubehagelig situasjon, og det er også du som setter din egen hund i en situasjon den ikke mestrer eller løser på en god måte. Hvorfor gjør du det? Er ikke din hund, din beste venn og familiemedlem verd mer? Du er vel klar over hva ytterste konsekvens kan bli for hunden din? Er det riktig at den i verste fall må bøte med livet fordi du som hundeeier har satt den i en vanskelig situasjon? Fordi du som hundeeier «hevder din rett» til å gå med løs hund? Vær ditt ansvar bevisst.

Hvis det er så at du på død og liv skal gå med løs hund, sørg da for å ha en innkalling som sitter 110%. 99 av 100 innkallinger er ikke godt nok. Det som avgjør kvaliteten på en innkalling – hvor godt den sitter – handler om hvor god belønning hunden får når den kommer tilbake til deg, ikke hvor høyt du roper eller hvor ofte du innkaller. Hunder er «enkle vesener» – de gjør det som er mest lønnsomt for dem.

Er belønningen størst ved å komme tilbake, vil hunden alltid velge deg fremfor å løpe bort til den andre hunden eller løpe etter rådyret eller katta. Alt du skal gjøre, er å finne den rette motivasjonsfaktoren.

Helt til slutt vil jeg bare si at hund/hund bare er en liten del av denne problemstillingen. Løse hunder uten kontroll skaper også ubehagelige situasjoner for mennesker som er redd hund, og jeg tenker det er vårt ansvar som hundeeier å vise hensyn til alle vi møter, enten det er folk eller dyr.

Jeg ser det litt som å bedrive mørkekjøring, jeg kjører ikke på fjernlys hele tiden fordi da ser jeg best (hevder ikke min rett til å gå med løs hund), jeg går ned til nærlys når jeg møter andre (kaller den inn og tar på bånd eller går med bånd hele tiden). Jeg viser hensyn til medtrafikantene.

Jeg vet at vi alle har verdens herligste hunder, men når jeg er ute på tur med hund, er det meg revnende likegyldig hva slags hund du har.