Bare prat, prat og litt mer prat

Det er to temaer som setter mest fyr på all debatt i den lokale sosiale medieverden. Si byhotell og det gnistrer. Ha en mening om KIL og Gjemselund så tar det fyr i kommentarfeltene. I disse dager handler det mest om fotballstadion Gjemselund (igjen). Kunne det snart være mulig å gjøre mer enn å prate? Gjemselund er en kommunal svulst som kommune og politikere snart bør innse trenger akutt behandling.

Akkurat nå virker det som det snart behøves en fredsmekler for å få til en fornuftig dialog mellom KIL og kommunen.

Gjemselund har alt for lenge vært et forskjøvet problem det synes umulig å få orden på. Med ujevne mellomrom dukker det opp nye problemer. Mange som resultat av at det meste bare skyves ut i tid. Så må det repareres dyrt for å redde stumpene. Ofte med dyre og lite gjennomtenkte langsiktige løsninger. Det blir prat og prat.

Akkurat nå er det et totalt utslitt og helsefarlig kunstgress som har skapt krise. Et politisk innspill fra en miljøforkjemper på Facebook dagen før siste kommunestyre var alt som skulle til for at politikerne ble helt i villrede når de skulle vedta behovet og kravet om at noe måtte gjøres med Gjemselund-matta. Over natta ble mange politikere helt satt ut i uvitenhet over miljøkrav og muligheter. Et flertallsvedtak om å si ja til pengene som gjør Gjemselund lovlig å spille toppfotball på ble det til, men ikke før neste kommunestyre kan politikerne bestemme seg for hva slags dekke Gjemselund skal ha.

Samtidig får de samme politikerne så ørene henger i sosiale medier slik det er hver gang kommunale penger skal brukes på byens fotballag. Da blir alltid manglende sykehjemsplasser og denne helvetes fotballen et yndet tema over fredagsvinen hos Facebook-redaktørene. De som innser at KIL har en viktig verdi for byen, eller forstår at KIL er mye mer enn ett fotballag holder seg stort sett borte fra de ilske kommentarfeltene.

Rent formelt så har ikke kommunen noe valg. Kommunen er som eier av Gjemselund forpliktet til å holde arenaen i orden, og i en slik skikk at den kan brukes i henhold til kravene til toppfotball. Det er avtalefestet.

Samtidig har det over alt for lang tid pågått seriøse drøftelser om endelig å få bygd den fotballarenaen denne byen burde hatt for lengst. Det krever et samspill mellom privat investorvillighet og kommunal smarthet. I årevis har det bare gitt prat og mer prat.

Politikerne vet godt at det ikke finnes penger til å bygge et nytt Gjemselund. Administrasjonen vet at den aldri vil få de bevilgningene det vil koste. Investorene har lenge signalisert at de kan være med, men stiller selvsagt noen krav.

Egentlig burde det ikke være så komplisert. Det vanskelige er å finne veien til løsningen. Og så lenge det mest handler om penger blir det – ja, nettopp mest prat. Frykten for at investorene mister både lyst og vilje blir større for hver runde med tomprat.

Etter det vi forstår går skjæringen nå på økonomien i prosjektet. Investorene vil kjøpe opp arealet på det som er bane 2 bak ishallen. Planen er å bygge dette ut for leiligheter. Prisen de er villige til å betale kommunen mener de kommunen skal legge inn i en stadion-utbygging. Så skal investorene bekoste resten av prisen som sikkert blir tre ganger det beløpet kommunen putter inn.

Utbyggingen av et fotballstadion handler om langt mer enn å skaffe KIL et sted å spille seniorfotball. Dette er et anlegg like mye for bredden og de yngste. Derfor vil en utbygging av en ny kunstgressbane med nødvendige garderobe fasiliteter (bane 3 bak klokka) være like viktig som selve stadion, og det som er tenkt lagt inn i et slikt anlegg (forretningsbygg/kontorer osv,).

Det finnes også for Gjemselund garantert mer enn to sider av samme sak. Problemet nå er at de ulike interessentene ikke engang klarer å snakke vettug sammen. Derfor blir alt bare prat og prat.

Å skyve alle vanskene foran seg år etter år blir etterhvert synlig. KIL Toppfotball er i seg selv en middelstor lokal bedrift med sine mange ansatte. Hadde arbeidstilsynet tatt seg en tur er sjansene store for at de nedslitte og gufne arbeidslokalene ville bli krevd stengt. Garderobene som tilbys gjestene er en skamplett på hvordan vi framstår herover.

Er det ikke snart mulig at kommunens administrasjon med pådytt av våre folkevalgte som snart er lei av disse gjentatte diskusjonene om å ta igjen det tapte på Gjemselund for å få lov til å fortsette?

Burde det ikke snart være mulig å gjøre om prat og prat til å få til noe?

Et anlegg like mye for bredden og de yngste.