Det er faktisk våre penger, Rådmann
Da Kongsvingers rådmann Lars Andreas Uglem la fram kommuneregnskapet for fjoråret, fant han det nødvendig å advare kommune-politikerne mot å tro at de nå skal kunne bruke mye penger. Kanskje burde noen også advare politikerne mot hele tiden å la seg styre av en administrasjon på måten denne kommunen burde utvikle seg?
Etter et nytt økonomisk jubelår står det nå 370 millioner kroner på bok i vårt kommunale disposisjonsfond. Med en omsetning på 1,5 milliarder er det oppsiktsvekkende bra av en kommune å ende opp med 116 millioner i overskudd et korona-år.
Da politikerne slåss for noe små endringer i budsjettprosessen i fjor regnet kommunen med å få et overskudd på 22 millioner. Året endte med å putte nye 74 millioner inn på sparebøssa. Rådmann Uglem føler derfor at han må gjenta sine årlige advarsler om at dette er penger kommunen vil trenge for å møte alderssammensetningen om noe år.
Heldigvis finnes det noen som tør rekke opp hånda og mene dette blir feil. Tidligere Ap-ordfører Sjur Strand skal ha honnør for å komme med en advarende pekefinger. Strands poeng er at kommunen risikerer å spare seg til fant. Fylkespolitiker Strand har en erfaring verdt å lytte til. I litt for lang tid føles det som våre folkevalgte blir nyttige nikkedokker til administrasjonens veivalg.
Det er sannelig ikke lett å være lokalpolitiker heller.
Et velkjent styringsverktøy hos en administrasjon er den tendensen Kongsvinger har vist de siste årene. Knepet er å styre etter stramme rammer det meste av året. Plutselig på de to siste regnskapsårene er det på slutten av budsjettperiodene dukket opp mangfoldige millioner som har skapt hyggelige endelige tall. Administrasjonen gjør jobben sin. Men den gjør også jobben for selv å skape seg best mulig egne styringsmuligheter.
Kommunale overskudd skapes mest av alt som følge av de inntekter vi som bor her tilfører kommunekassa. De 370 millionene på rådmannens bok er faktisk våre penger. Da bør vi også få mene noe om hvordan pengene best mulig forvaltes. Det har vi valgt politikere til å gjøre. Men mange av våre folkevalgte har kjøpt rådmannens advarsler om alle utfordringene som kommer, og hevder stadig at vi må være forsiktige og passe oss for ikke å bruke for mye penger.
Kommunen har i dag en gjeld på 1,7 milliarder. Det kan høres skremmende mye ut, men burde egentlig ikke brukes som skremselspropaganda. Deler av denne gjelda er ikke engang belastende. Ta utbyggingen av politihøyskolen på Sæter som ett eksempel. Den gjelda hentes jo inn igjen i sikre leieinntekter. Det er ett eksempel på at investeringer som fører til gjeld selvsagt i seg selv ikke ender opp som reelle utgifter i regnskapet.
Kongsvinger kommune er nå i en så gunstig situasjon at det bør være gode grunner til å investere for å skape nye inntekter framover. Alt for lenge har denne kommunen sittet og ventet på etterspørsel både på bolig- og næringseiendommer. Alle vet at det er en langdryg prosess å utvikle eiendom. Men da nytter det ikke å sitte som en har gjort, alt for lenge å sette i gang slike prosesser når etterspørselen tilsier det. Nå finnes det økonomisk ryggrad til å ligge i forkant – stadig med våre penger!
Rådmann Uglem må selvsagt servere advarsler om hva som vil måtte komme av behov i årene framover. Samtidig så drives også kommune-økonomi i et av verdens rikeste land, der statlig politikk vil endre seg i takt med behovet. Foran det gode økonomiske fjoråret var det korona-utgiftene som bekymret. Nå vet vi at med 41 statlige korona-midler ble ikke akkurat kommune-regnearkene smittet av kovid 19.
Vi må selvsagt forberede oss på endrede forutsetninger også i framtida, men troen på at investeringer vil skape vekst vil på samme måte også påvirke vår framtid. Så derfor bør vi bruke mer av pengene våre til å skape noe – ikke til å stå på en kommunal bok i påvente av at det skal skje noe.
Alt for lenge har denne kommunen sittet og ventet på etterspørsel
