Det går ikke alltid veien
De siste ukene har selv hotellutbygging kommet litt i sommerskyggen i denne byen. Nå er det bruer, veier og trafikk som opptar de fleste. Selv ikke kommunal kreativitet med å fargelegge asfalten i en sentrumsgate kunne blidgjøre at mange er fortvilet og oppgitte. Vei- og brukaoset i det siste har vist at denne byen har mange uløste trafikkutfordringer.
For veimyndighetene har ikke akkurat ettersommeren gått helt etter planen. Det startet allerede da vedlikeholdet på gamlebrua tok til, og det ble nødvendig å stenge E16-delen gjennom Vinger-tunnelen. Noen hadde visst glemt at slikt krever litt omskiltingsplan. Resultatet var at folk en stund satt i stillestående kø, mens den ene langtransporten etter den andre duret rundt og rundt i rundkjøringene på jakt etter en gjennomkjøringsvei.
Ingen kunne vite at bru-stenging nummer to skulle komme noen uker senere. Mange har fra før sittet lenge og ventet på grønt lys på den flekkvise asfaltjobbingen mellom sentrum og Roverud. Da trebrua på Tretten havnet i Lågen denne uka, ble det bråstopp for all trafikk over Norsenga bru, mens ekspertene gjør forsøk på å finne ut om 14 andre tre-bruer faktisk er trygge å kjøre på. Det kan fort bli lenge å kjøre om Granli for mange.
Samtidig som den skoleansvarlige på Brandval fortviler over den økte trafikken og elendige oppførselen til flere som nå må over den trange og trafikkfarlige brua der.
Kaoset har understreket at denne byen har en vedvarende sårbar infrastruktur for trafikkavvikling. Det er slettes ingen nyhet. Mange husker fortsatt striden omkring av byggingen av nybrua og gjennomkjøringsveien. Striden om «Nedre linje» pågikk i årevis før det i 1984 ble fattet et endelig politisk vedtak om den løsningen vi nå har. Noen omkamp om den «krigen» nå er uinteressant. Men den årelange striden for snart 40 år siden handlet om noe av de samme problemstillingene som deler av dagens diskusjoner om framtidas E16-løsninger. Protestene på 80-tallet førte med seg mye splid og et delt lokalt Ap i styringsposisjon.
Det den historien i alle fall bør ha lært oss, er at trafikken i denne byen er et komplisert og sammensatt problem uten kjappe og enkle svar.
En vesentlig forutsetning på Nedre linje-krangelen var at å velge en gjennomkjøringsvei langt utenfor bykjernen ikke ville løse byens trafikkutfordringer. Samtidig fantes det ikke noen kommunal økonomi til å bygge en ny bru og nye veier i sentrum.
Det vi har sett litt av i Kongsvinger de siste ukene har i det minste vært en synliggjøring av sårbarheten i trafikkbildet, i en by delt mellom ei flott elv og en jernbane som sentrale utfordringer for å få biler og busser fram og tilbake i mellom de bestående elementene. Kaoset hadde vært mindre om E16 hadde ligget lang til skogs utenfor bykjernen, men de lokale politikerne må samtidig være ærlige på om det egentlig hadde løst interntrafikken for byen. Alle beregninger som er foretatt i E16-prosjektet viser at Kongsvinger fortsatt hadde sittet med en masse uløste problemer, all den tid masse trafikk fortsatt skal inn på veiene langs Glomma.
Veiplanlegging er tidvis en komplisert greie, der mange hensyn skal tas for de valg og prioriteringer besluttere må ta. Den eneste lille trøsten vi kan ha der vi sitter i by-køen og stanger, er at uten den nye brua vi fikk etter år med krangel, ville sommerens bru-historier vært langt verre. Om det er noen trøst.
Så får vi inntil videre la oss oppmuntre av at kommunen fargelegger litt asfalt for oss. Men når fjerning av gatelysene i byens største lyskryss er en del av den «fargeleggingsplanen», må det være lov å være skeptisk. Å fjerne trafikklysene ved det største krysset til gamlebrua er jeg veldig usikker på om vil fungere. Men vi kan jo alltids lage en ny rundkjøring der også etterhvert.
De har vi jo så mange av fra før, uten at det har ført til at vi som bruker de egentlig har skjønt hvordan en skal kjøre der.
Det vi har sett i byen de siste ukene er sårbarheten i trafikkbildet vårt
