Det kommunale fylle-pratet

Hvorfor ble det til en liten skandale når Kongsvinger kommune skal legge et nytt dekke på Gjemselund? Den siste ukens diskusjon om fyllmassene under det nye kunstgresset på byens fremste idrettsanlegg er forunderlig. Det er dessverre kanskje også et bilde på nivået på deler av vårt kommunale kompetansenivå.

I Norge er det nå bygd 1850 kunstgressbaner siden starten i Harstad i 1977. På de siste 15 årene er det anlagt over 1000 slike fotballbaner i dette landet. De fleste blir raskt ferdig uten støy og trøbbel.

Men ikke hos oss.

Her går det i stedet i ball, og ender i endeløs fylleprat. Slik bør det ikke være.

Egentlig er det jo ikke noen stor sak i vår urolige verden at kunstgress-saken alt for lenge har vært en pågående kommunal skandalehistorie. Men samtidig er den kanskje et bilde og godt eksempel på at deler av det kommunens administrasjon driver med, rett og slett ikke holder mål.

Mitt Kongsvinger har vist at denne saken handler om noe langt mer og alvorligere enn kvaliteten på fyllmassen under kunstgresset. Det burde interessere våre politiske folkevalgte at det nå snart er ett år siden det førte gang forelå en rapport fra Norges Fotballforbund om at kunstgresset var uslitt og ikke ville kunne godkjennes for fotball på toppnivå. Framdriften lenge før fyllmassen ble et problem, er i seg selv forunderlig.

Som valgte styrende organer for administrasjonens daglige virke burde tidslinjen i denne saken alene få politikere til å rekke opp hånda. Neste uke er det møte i kommunens eget kontrollutvalg. Skal det organet ha noen misjon bør Gjemselund ta god plass på sakslista til møtet. Noen bør stille de ubehagelige spørsmålene om hvordan dette røret i det hele tatt kan skje.

For meg framstår det også som underlig at det oppstår en diskusjon mellom kommune og entreprenør om hvem som sier hva, og hvem som har ansvar for hva. Dette er en ren anbudsjobb, og derfor blir det uklart hvorfor kommuneledelsen utad operer mer som en utøvende byggherre enn som anbudsutlyser.

Hadde Gjemselund-røret vært unikt kunne vi alle kanskje ha trukket lett på skuldrene. Men den vonde sannheten er at dette faktisk er et reelt bilde på deler av vårt kommunale nivå.

Kommunen selv har lenge innrømmet at deler av administrasjonen har noen utfordringer. Behandlingstiden av eksempelvis byggesøknader er tidvis sjokkerende lang. Nå er feltet visstnok styrket i bemanningen. Til nå er effekten mest synlig ved at det for tiden øses ut beklagelsesbrev fra kommunen om at det vil ta tid før søknaden kan behandles. Svar som ikke er noen trøst fra utålmodige søkere.

En kommunal administrasjon er til, og er finansiert med offentlige midler, for oss som bor her. Vi har rett til å kreve at den leverer i tråd med både lover og regler, samt ha det servicenivået og innstilling som gjør at vi føler kommunen er til for oss. Dessverre finnes det alt for mange eksempler på at det tidvis oppleves motsatt.

Samtidig har en og hver av oss et ansvar for at det bør være noen grenser for hva en kommune skal måtte slite med av arbeidsoppgaver påført fra innbyggeres særinteresser. Vårt lokaldemokrati gir vide muligheter for både innspill og klager, men noen ganger går dette langt utover noen grenser. En kommunal administrasjon blir jo ikke veldig mye mer effektiv når rene nabokrangler ender opp i endeløse antall henvendelser og klaging med kommunalt merarbeid. Det finnes et slikt godt eksempel fra et naboforhold på Roverud, der aktørene selv har stått fram offentlig, som viser at kommunal administrasjon må tåle mye. De kommunalt ansatte burde ikke måtte bruke tid på å behandle klage på klage på pinlige naboforhold.

Ett annet eksempel er byentusiasten som over tid er blitt en form for selvutnevnt lokal sjefs-kverulant. Med all respekt for kampen for å forhindre boligutbygging i eget nærområde, men det burde gå noen grenser når entusiasme går over i ren kverulering. I en årelang kamp mot utbyggingen av Solbakken-feltet, endte en serie med nye klager på en rekke kommunale vedtak hos Statsforvalteren. Svarbrevet fra Statsforvalteren var krystallklart. Bunken med klager ble avvist.

Vi vil alle kunne oppleve at kommunal virksomhet som berører oss kan irritere eller påvirke oss. Men noen er satt til å ta beslutninger, også de upopulære i forhold til helheten rundt oss. Derfor er det viktig at de fleste av oss har en tillit til at det offentlige fungerer, og ivaretar våre felles interesser.

I et slikt perspektiv blir dessverre alt røret rundt Gjemselund ødeleggende for tiltroen til vår kommunale virksomhet.

Alt røret rundt Gjemselund er dessverre ikke unikt.