En liten lekkasje

En kamerat er født med sjøbein. Å ha seilbåt, sier han, er som å stå i dusjen og rive i stykker tusenlapper.

Politikere opplever også gyngende grunn, uvær og penger som forsvinner i sluket.

Kongsvinger kommune har siden 2019 betalt 45.000 kroner i årlig medlemskontigent til USS: Utmarkskommunenes Sammenslutning. Vi er medlemmer ut inneværende år etter at formannskapet i tverrpolitisk skamrødme onsdag kveld vedtok utmelding. Det er i god tid før fristen 1. juni. I henhold til vedtektene opphører medlemskapet ved neste årsskifte.

For årene 2019-2022 har medlemskapet kostet oss 180.000 kroner. Tilsvarende en brukbar seilbåt.

Hva den årlige innsparingen skal brukes til fra og med 2023, sa formannskapet ingenting om. Ingen protesterte da varaordfører Tommy Smedtorp uttalte at kommunen for fremtiden må ha en mål og mening før man melder seg inn noe sted. Vel kan 45.000 kroner være lite i den store sammenhengen, men kommunen har virkelig ingenting å skvalpe bort, påpekte han.

Det utløste ettertenksomhet. Hvilke andre interesseorganisasjoner er Kongsvinger kommune medlem av? Har vi oversikt? Hva koster det? Og hva er ambisjonene?

Slik spurte ordfører Eli Wathne. Det ble ingen politisk bestilling, formannskapet nikket enstemmig til innstillingen om å forlate Utmarkskommunenes Sammenslutning.

Det er en start. Og et signal til rådmann Lars Andreas Uglem om å fortsette ryddejobben. Holde stø kurs, om du vil.

Han kan begynne med Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), som er nevnt som et eksempel i saksutredningen på andre medlemskap. Det er sikkert lurt å gjøre en kost/nytte-vurdering. I LVK er Kongsvinger sammen med 160 andre kommuner. LVK ble opprettet i 1977 for å «ivareta medlemskommunenes interesser i alle spørsmål om kraftutbygging». Samme spørsmål er gyldig. Er det verdt pengene? Minstekontingenten er 6.000 kroner.

Uten Kongsvinger har USS nøyaktig 100 gjenstående medlemmer og en årlig samlet kontingent på 4,5 millioner kroner i året. Foreningen ble stiftet i 1996 og bruker tid og penger på å «fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål; bruk og vern av utmarksområder, bærekraftig næringsutvikling, forvaltningsplaner, rovviltproblematikk, motorferdsel i utmark, mineralforvaltning og hyttebygging». De sender høringsuttalelser, brev og innspill til myndighetene, står det.

Det er da noe. Men ikke nok. Samme regel gjelder som for seiling: Gjør du ikke noe, skjer det ikke noe. Og Kongsvinger har ikke gjort stort. Eller byråkratisk sagt: «Nytten (…) vil blant annet måles opp mot hvor aktiv kommunen er til å benytte seg av medlemsgodene». Ordføreren har gjennom medlemsårene deltatt på tre USS-møter. Ellers har det vært lite bruk av juridisk kompetanse og annet som USS tilbyr.

Da er det like greit å kutte ut. Ta rev i seilene, som det heter.

Båtfolk og politikere har det ikke lett. Det er lettere å være ordbruker. Min venn seileren understreker ofte at båtlivet krever like deler vann og vidd for å holde ut. Norges yngste lokaldemokrati, Longyearbyen lokalstyre, følger hans eksempel i sin vedtatte strategi for innsparinger.

De kaller det å tette båten.

Hva annet er vi medlem av? Har vi oversikt? Hva koster det? Og hva er ambisjonene?