Et valg folk gir blaffen i
Om snaut to uker skal vi stemme over vår egen fylkesframtid. Det er et lokalvalg som får så lite oppmerksomhet at det burde bekymre enhver politiker både lokalt og sentralt. Folk flest gir blaffen i å mene noe om en rådgivende folkeavstemning om Innlandet fylkeskommune. Det sier mye om hvor lite det fylkeskommunen driver med betyr for folk flest.
Bortsett fra spredte meningsinnlegg i kjekling mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiets fylkeshærførere, er det ikke akkurat høy valgkamptemperatur i Innlandet på vei til dette valget. Det burde ikke være slik og det er grunn til å stille spørsmål om hvorfor det er blitt slik.
I stedet for å diskutere kostander, burde dette gitt en sjanse til å diskutere hva fylkeskommunen egentlig burde drive med. Fylkenes ansvar er blitt så snevert at alt for mange føler det ikke angår dem lenger. Det som en gang var en politisk plan om å overføre større ansvar til våre fylkesembeter, har så langt endt opp med at fylkene styrer over tannhelse, fylkesveger, videregående skoler og litt kultur.
Da Hedmark og Oppland for bare to år siden ble til Innlandet, satt vi igjen med landets nest største fylke i areal. Bare Troms og Finnmark er større enn de 52.000 kvadratkilometerne som hører til Innlandet. Vi er 376.000 innbyggere bosatt i de 46 kommunene som hører til i dette fylket. Totalt forvalter Innlandet et budsjett på 7 milliarder i året. Den største kakebiten av disse pengene er kostander på 2,3 milliarder (43% til videregående skoler.) 7000 kilometere med fylkesveier koster opp mot en milliard (16%), mens det er ansatt 400 personer på Hamar og 224 personer på Lillehammer (8%) til å administrere Innlandets virke sentralt.
Den nye regjeringen har åpnet for å reversere den fylkesinndelingen Solberg-regjeringen tvangsinnførte. Det kan være grunn til å minne om at fylkestingene både i Hedmark og Oppland så sent som i 2016 stemte imot å lage ett innlandsfylke. For mange av de samme politikerne er det tydeligvis glemt nå.
Med knappest mulig flertall vedtok fylkestinget at de vil ha innbyggernes mening om vi nå skal reversere hele fylkespakken på nytt. Bare to år etter at det er brukt bøtter av millioner i en seig prosess for å slå de to fylkene sammen. En rådgivende folkeavstemming vi nå inviteres til får trolig lite å si.
Så uinteressant er den at selv en beslutning om at valget kun skal skje digitalt får minimal kritikk. Det er antatt at 35000 innbyggere – de fleste eldre – ikke er i stand til å stemme siden de ikke er på nett. Nå pøses det på med infomateriale for at flere av våre eldste pent får skaffe seg et elektronisk ID på flekken. Det hele er bare latterlig udemokratisk. Når så få i det hele tatt rekker opp hånda og protesterer, bare bekreftes inntrykket av at vi gir blaffen i hele folkeavstemningen uansett alder. Det eneste positive er at fylkets 16-åringer er invitert til å mene noe om sin egen framtid.
Skremselen over alle millionene en ny oppdeling vil koste gjør sikkert sitt til at dette ender med en solid overvekt av råd om å glemme hele greia, og at Innlandet fylke får bestå som nå. Det gir noen av de litt for pompøse fylkespolitikerne i alle fall en form for bekreftelse på at de kan fortsette med sitt.
Men for oss i sørfylket er det langt mer spennende hva som faktisk skjer i nabofylket Viken, og om det der oppnås et flertall for å splitte opp. Der er også den politiske temperaturen langt høyere og har vist hvor skjørt samarbeidet mellom Sp og Ap tidvis egentlig er. For helt uavhengig av rådene Innlandet får, vil et nyoppstått Akershus kunne få langt større betydning for oss. Det vil kunne åpne mulighetene for at Kongsvinger og noen nabokommuner vurderer en søking om overgang. Og det til et fylke med langt mer naturlig arbeids- og kommunikasjonstilhørighet enn vi har til et diffust og fjernt Innlandet fylke. Til dette nabofylket går det til og med allerede offentlig kommunikasjon.
Det er samme hva vi stemmer om noen uker. Noen offentlig kommunikasjon mot Hamar blir det neppe uansett hva vi måtte stemme.
Det hele er bare latterlig udemokratisk
