Mitt Kongsvinger
6 minutter lesetid

Fremtiden er desentralisert – det er gode nyheter for oss i Kongsvinger

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

At fremtiden er desentralisert, høres med en gang ut som kampropet til de ivrigste tilhengere av krypto, desentralisert finans og blokkjedeteknologi.

Det er ikke helt det jeg sikter til, men fremtiden er definitivt desentralisert, og det har en hel del med teknologi å gjøre. Denne pandemien har ført verden inn i et nytt kapitel av hypereffektivisering, hvor stadig flere sitter igjen med ideen om at vi kan få gjort det vi skal, nesten uansett hvor vi befinner oss i verden. Når arbeidssted blir av mindre relevans, begynner så flere muligheter å åpne seg i livene våre.

Dette er kjernen av det tankesettet verden i det små beveger seg inn i post-korona. En del av bevegelsen som i USA har fått navnet «The Great Resignation». Stedsuavhengighet for stadig flere vil kunne bety oppgangstider for et mindre sted som Kongsvinger. I kjølvannet av korona kan vi bare vente oss mer fleksibilitet og flere heldigitale løsninger i tiden som skal komme.

I generasjoner har vi mennesker i svært stor grad valgt å bosette oss det første og beste stedet vi kan studere eller brødfø oss selv. Vekk fra å grave i jorda til fordel for de nye mulighetene i byen, er vel den mest historisk korrekte skildringen. Så har vi tatt det derfra, og etablert oss der etter. Slik har byene vokst seg større og bygdene grodd igjen.

Et kritisk blikk på storbyen og søken tilbake til grasrota og det som er «ekte», er så for vidt ikke noe nytt. Dette skildret også Knut Hamsun i sine bøker, Theodor Kittelsen i sine bilder og ikke minst filmen Metropolis fra 1927.

Poenget er heller at dette har holdt på altfor lenge, og det tydeligste sykdomstegnet er hva dette har hatt å si for boligprisutviklingen i by og land. Mange yrkesgrupper vil alltid være stedavhengige, men når etter hvert færre og færre av oss vil være like avhengige av å bo i umiddelbar nærhet til jobb, er det grunn til å tro på en sunnere utjevning mellom tilbud og etterspørsel.

Det er så mange muligheter i en storby, skal man ofte høre. Tilgangen på underholdning og gjøremål er en helt annen i storbyen, naturligvis. Men for de fleste av oss begrenser fortsatt hverdagslivet seg til rutiner bestående av arbeid, ansvar, sosialisering, ernæring, søvn, underholdning, kanskje en hobby og fysisk aktivitet. Så simple liv lever vi faktisk, i bunn og grunn.

Saken fortsetter etter annonsen

Når det er sagt, vil man også se at storbylivet for folk flest ikke er noe drømmeliv å tviholde på i utgangspunktet.

Hvilke behov er det en storby dekker i lengden, annet enn man får regningene betalt? Hva er det egentlig som er så kult med å bo trangt og dyrt inne i en gryte? Og ikke bare er det kamp om plassene på offentlig transport, kanskje må du til og med bo kollektivt. Velger du bilen, skal du stå mye i kø. I stedet for hage, oppsøker man offentlige parker. I stedet for en egen stue, møtes man på kafe. Kanskje bor du bare i byen fordi det er der du får deg arbeid.

Tenk å kunne være student og samtidig kunne bo og leve hverdagslivet på Kongsvinger eller Austmarka. Eller at digitale løsninger gjør at man kan fortsatt spille på det lokale 4. divisjonslaget og fortsette i deltidsjobben man fikk på videregående, mens man samtidig har tilknytning til et universitet man møter opp på fra tid til annen.

Med en slik normalisering av desentraliserte løsninger vil det også sakte, men sikkert, vokse frem et reelt miljø utenfor byene blant folk mellom 18 og 25 år. På Kongsvinger er dette nærmest fraværende. Dessuten er det både tidsbesparende og miljøvennlig å jobbe eller studere hjemmefra. Tenk så mye vi kan spare klimaet ved å kutte ned på slik reising fra A til B.

En rask omveltning kan vel så gjerne være ønsketenking, men over tid er det naturlig å peke i denne retningen.

Saken fortsetter etter annonsen

Selv kan jeg ikke fordra det suburbane, men hvor mange er det egentlig som elsker det suburbane? Forsteder i rask vekst baserer seg ikke på hvor vakkert det er å bo i nybygg tett-i-tett ute på et jorde, som har vokst seg til å bli et boligfelt. Det kommer heller av storbyens magnetiske relevans for flere enn hva byen egentlig har plass til. Vi jobber i storbyen, og sover et sted utenfor som vi har råd til å bo.

SSB kunne nylig melde om en netto tilflytning på 98 innbyggere til Kongsvinger i 2021, og snart er vi over 18.000 innbyggere i kommunen. La oss flytte ut av storbyene og forstedene rundt. La oss vende hjemover, og realisere boligdrømmen til en fair pris. Ha vårt eget sted og et mer autentisk lokalmiljø rundt oss.

Det å pendle inn til Oslo to ganger i uka fra Kongsvinger må da også være mye bedre enn å pendle fem ganger inn til Oslo fra Skedsmokorset?

Det å pendle inn til Oslo to ganger i uka fra Kongsvinger må da også være mye bedre enn å pendle fem ganger inn til Oslo fra Skedsmokorset?