Hunden – et flokkdyr! – Eller?

Stadig hører jeg påstanden om at hunden er et flokkdyr. Men er den det, og har det egentlig noen betydning?

Vi vet med sikkerhet at ulven er et flokkdyr. Hunder stammer jo fra ulver, så da er jo naturligvis hunden også et flokkdyr, eller er den det? For å få en innsikt i hva en flokk er, må en se nærmere på oppbyggingen og strukturen i flokken.

Takket være studier og forskning, får man et stadig bedre og mer oppdatert bilde av sammenhengene rundt oss.

Studier og forskning viser at det faktisk er forskjell i samlivet til dyr som lever flere individer sammen. Forskjellene er såpass store at de kan deles inn i forskjellige kategorier, flokkdyr og gruppedyr. Men hva er forskjellen? Siden vi snakker om hunder i disse innleggene, velger jeg å forholde meg til hund og ulv, selv om flokk-tema også gjelder andre arter (hest, kyr, høns/fugler osv).

Vi vet nå at ulver danner en flokk når to individer møtes og stifter familie. Flokken holder sammen så lenge foreldredyrene lever, og flokken består hovedsakelig av familiedyr.

Det er bare foreldreparet som forplanter seg, de er monogame og flokken har et strukturert hierarki der foreldreparet er flokkens ledere og oppdrar valpene i fellesskap.

Vi vet også at ulver fra andre flokker får sjelden eller aldri innpass i den etablerte flokken, men blir fordrevet eller drept. Det er mangelen på denne kunnskapen som er opphavet til lederskap og dominansteorien. Dominans og lederskapsteorien tar utgangspunkt i tilfeldig valgt ulv, satt sammen i et svært begrenset område, og dersom ulvene skulle overleve, var det den sterkestes rett som gjaldt, de andre måtte pent innordne seg. Men, når man så resultatene fra dette studiet og sammenlignet de med hva man fant hos ulver som levde i det fri, fant man klare avvik fra hva man trodde var fakta. Ville ulver hadde ikke samme levesett som ulvene i fangenskap.

Veien fra ulv til hund

Mennesket så tidlig nytten av et samarbeid med ulven, men de så også fort at flokkens struktur ikke alltid tjente deres hensikt.

Gjennom mange tusen år og det som i dag kalles «selektiv avl» ble hunden skapt, og er et dyr som ligger nært opp til ulven, men ikke lenger har flokkdyrets egenskaper. Men hvor ligger egentlig forskjellene?

Studier og forskning viser at hunder lever i løselig sammensatte sosiale grupper. I motsetning til ulven, dannes ikke gruppene av 2 individer som stifter en familie, men gruppen dannes når 2 eller flere hunder søker sammen for å få dekket et behov, som f.eks jakt på mat, forplantning, trygghet og beskyttelse.

Når behovet er dekket, splittes gruppen opp og nye grupper dannes for å dekke andre og nye behov.

Hunder er ikke monogame og det er i all hovedsak tispene som står for oppdragelsen av valpene.

Hundene har heller ikke samme strukturerte hierarki som ulven, da dette ville ført til en uendelig rekke med kamp om lederrollen hver gang en gruppe ble dannet. Slike kamper er svært ressurskrevende og faren for alvorlig skade eller død er nærværende. Derfor er det lite hensiktsmessig med flokkstruktur når man lever i sosiale sammensatte grupper som dannes og splittes hele tiden.

Hvordan ble det slik?

Som sagt, menneske så tidlig at flokkens egenskaper hadde sine begrensninger.

Monogami ga for eksempel få muligheter til å utnytte dyrenes forskjellige egenskaper. Mennesket ønsket og styrke visse egenskaper som var tjenlig for den bruken de var tiltenkt og fjerne uønskede.

Ulver ble domestisert flere steder i verden, og med menneskers vandring, møttes også ulver fra forskjellige flokker, dyr med forskjellige egenskaper som var tilpasset områdene de levde i.

Monogami vanskeligjorde krysning av de forskjellige flokkene, og når vi vet at en flokk ikke slipper inn andre dyr, var dette 2 egenskaper som måtte vekk.

En annen egenskap som var lite hensiktsmessig, var at foreldreparet sto sammen om oppdragelsen. Det betydde at man måtte ta begge dyrene ut av «tjeneste» når det kom valper.

Løsningen ble å la tispene ta seg av valpene og la hannene være med på jakt. Sporene av dette valget kan man se i dag, ikke bare at det er tispene som oppdrar valper, men også om man ser på konkurranser innen f.eks brukshund Border Collie. Resultatlistene domineres av hannhunder – ikke fordi at de er bedre gjetere, men fordi det er hannhundene som er i konkurranse, og tisper er hjemme med valper.

Som vi ser, når vi går de forskjellige strukturene nærmere etter i sømmene, er det en del viktige forskjeller.

Hva betyr dette i praksis?

Det fakta at hunden IKKE er et flokkdyr, gjør:

– at vi kan utnytte hundenes egenskaper på en unik måte.

– at vi har skapt forskjellige raser med unike egenskaper, siden monogami er borte.

– at vi kan kombinere hunder med forskjellige egenskaper, f.eks sette sammen et hundespann uten at de forsøker å drepe hverandre.

– at vi kan holde hundekurs

– at vi kan benytte hundeparker eller ha hunder i hundebarnehage

– at vi kan ha hunder av forskjellige raser under samme tak som lever fint sammen

– at vi kan passe hverandres hunder

De siste punktene tar utgangspunkt i hundenes naturlige egenskaper rundt det å søke sammen og splitte opp. Dette bidrar til å forenkle prosessen ved å introdusere en ny hund i hjemmet.

Å si at hunder er et flokkdyr, tenker jeg blir som å si at en enebolig og et rekkehus er det samme fordi begge representerer en bolig. Man kan bo i begge, men det er visse forskjeller. Det som på overflaten kan se likt ut, blir forskjellig når man ser nærmere etter.

Men, har dette egentlig noen betydning? Slik jeg ser det – så ja.

Jeg mener denne kunnskapen tvinger oss til å redefinere våre tanker om hunden og måten vi oppdrar og trener dem på. Hunder lever ikke i et dominant hierarki som mange tror. Hunder forsøker ikke å dominere oss ved å ligge øverst i trappa eller ri på leggen vår. Det er det helt andre årsaker til. Slik jeg ser det, må vi vekk fra tanker om lederskap og dominans – vi kommer uansett ikke til å bli en alfa i dette parforholdet. Hunden vet godt at vi tilhører en annen art enn den selv, slik den også skiller mellom katt, ekorn eller fugl. Vi bør heller jobbe ut fra andre forutsetninger som å lære og forstå hunden, dens adferd og belønne det vi vil ha mer av.

Mennesket så tidlig nytten av et samarbeid med ulven, men de så også fort at flokkens struktur ikke alltid tjente deres hensikt.