Julefreden senker seg (midlertidig)

Jula er her, og da senker julefreden seg også i det meste av det offentlige, der både kommuneansatte og lokalpolitikere får seg noen fortjente hviledager. Men mye av den freden er høyst midlertidig også her. Det er mer enn nok lokalt å ta tak i når kalenderarkene viser 2023.

Da byens kommunestyre samlet seg for å vedta neste års budsjett for noen dager siden, kunne det virke som julefreden ble innført allerede i starten av desember dette året. På rekke og rad sto lokalpolitikerne på talestolen i kommunestyresalen og hyllet både seg selv og sine politiske motstandere. Det var nesten ikke måte på understreking av noe historisk da budsjettet ble banket enstemmig igjennom.

All denne politiske omfavnelsen kan selvsagt framstilles som en styrke, og vise at politikerne går i takt og har felles mål. I tillegg til at administrasjonen har levert et grundig stykke arbeid i sine budsjettforslag. Det lille som fantes å røre noe ved ble tydeligvis tatt på bakrommet før budsjettmøtet.

Likevel må det være lov å spørre om hva slags tanker som tenkes i opposisjonen i vår lokale politiske andedam. Når juleribba er spist opp er det faktisk under ni måneder til det er kommunevalg. Det er tiden de lokale partiene har på seg til å overbevise om at de er best til å ivareta våre lokale interesser. En budsjettbehandling er en gyllen mulighet til å markere seg lokalpolitisk. Ved å fremme alternative løsninger i budsjettet vil en kunne synliggjøre sitt partis ønsker og veivalg. Slik det politiske landskapet framstår i en samlet og egen feiret enstemmighet, kan det føles som det ikke spiller noen rolle hva du og jeg skal stemme på om noen måneder.

Dessverre framstår lokalpolitikken som både grå og profilløs for tiden. Jeg savner mer engasjement, en vilje til å lene seg framover og faktisk gå foran å vise en vei hos de lokale politikerne våre. Ingen skal påstå at de har noen enkel oppgave, men det må være lov å etterlyse en litt mer politisk vilje til handling enn hva som vises fram nå. Et tafatt politisk landskap sørger også for at administrasjonen i stor grad får styre og stelle som den vil uten risiko for at politikerne vil justere noe eller stille noen ubehagelige spørsmål. Det ble pinlig dokumentert i det samme kommunestyremøtet tidligere i desember.

Der ville administrasjonen med begrunnelse i stor medieomtale (!), orientere politikerne om utviklingen av den famøse byggesaken til den nye brannstasjonen. Kommunalsjef Rune Lund sto for historiefortellingen. Til Lund å være, framført med et preg av usikkerhet, og med et opplest manus fikk politikerne høre hvorfor det plutselig har skjært seg på mye i den prestisjepregede byggesaken til 130 millioner. Som vanlig inviterte ordfører Eli Wathne sine politiske kolleger til å stille spørsmål til orienteringen. Da ble det veldig stille i kommunestyresalen. Ikke en hånd var å oppdrive. Ikke et eneste politisk spørsmål til en byggesak de fleste av oss andre spør og spør om hvordan dette har vært mulig. For meg var det en trist synliggjøring av at denne kommunen akkurat nå har en politisk gjeng uten vilje til å si ifra når det er nødvendig.

Nå blir det garantert mulig å spørre mye om brannstasjonsbygging også senere, siden det fortsatt mangler både garasjeporter og mange endelige svar. Men skal denne utbyggingen få gli over i at ingen ting skjer, er det rett og slett en skandale. Og det er før noen har sett hva valgene som er tatt vil koste oss i skattekroner.

I det hele tatt har det ikke vært noen oppløftende politisk høst for denne byen. Selv ikke lokale politikere innvalgt på Stortinget synes å ha noe gjennomslag. I alle fall har byens permitterte Sp-ordfører, Margrethe Haarr og Aps Lise Selnes fra Nord Odal, fått føle at det er langt fram selv som folkevalgt i regjeringsposisjon. Begge må føle på en stor grad av flauhet over at denne regjeringen har klart kunststykke å få fjernet bevilgningen til vernepleierutdannelsen i Kongsvinger og Tynset, der alt er lagt til rette for å få til en distriktsvennlig videreutdanning av vernepleiere fra neste semester. Det har ikke vært måte på rekken av rikspolitikere som har vært innom og lovprist denne satsningen. Behandlingen av denne saken gjør at det kanskje ikke er så rart at meningsmålingene er skremmende lesning for regjeringspartiene. Mens det skrikes etter et udekket behov for både sykepleiere og vernepleiere, må en være rikspolitiker for å forstå en slik prioritering.

Kan det være en sak der våre lokale folkevalgte kunne rekt opp hendene i alle fall? Når julefreden ikke lenger senker seg, kanskje?

Lokalpolitikken framstår nå som grå og kjedelig