Kan sistemann slokke lyset?
Mitt Kongsvingers morgennyhet om at byens siste dagligvareforretning med ferskvaredisk, Meny, nå skal legges ned, er bare trist og leit. Butikken har vært denne byens eneste gjenværende matvareforretning med det lille ekstra. Når delikatessetilbudet er over i mars, er det et synlig bevis på at mye dessverre fortsatt går baklengs i Kongsvinger. Samtidig er vi i ferd med å få et kjøpesenter som ikke lenger bør kalle seg noe senter.
Vi mangler ikke dagligvarebutikker i Kongsvinger. Egentlig har det lenge vært en følelse av at det er for mange av dem, og at det kanskje ikke er liv laga for alle. Problemet er at de alle stadig er blitt likere hverandre, og at det knapt er merkbart om vi handler maten på Rema 1000, Kiwi eller Coop.
For noen har Menys forretning i Kongssenteret representert noe litt annerledes. Ikke minst med sin gode og innholdsrike ferskvaredisk, der en dyktig og serviceinnstilt sjef, har kunnet tilby mye konkurrentene ikke er i nærheten av. Ikke minst i utvalg av fersk fisk.
Men det har tydeligvis ikke vært nok når de ansatte nå ble informert om at Meny legger ned dette konseptet i mars neste år. Da forsvinner dessverre noe av det siste litt urbane og det lille ekstra byen har hatt på matvarefronten. Mange vil mene det går fint – og de har jo rett, ingen vil sulte og det er nok av andre butikker der vi kan fylle opp handleposene våre. Men det er et symbolsk og alvorlig tegn når Meny gir opp sin delikatesse- og ferskvaresatsing. Kongsvinger, som skulle utvikle seg og vokse for å kunne bli litt mer enn en liten uvesentlig landsby inne i skogen, sliter fortsatt med mye.
Innholdet av forretningstilbudet er en god indikator på steders allmenntilstand. Derfor er tegnene altfor tydelige på at Kongsvinger ikke har det så bra, og at det fortsatt er langt fram for at denne byen skal gro og vokse. De mest synlige sykdomstegnene er byens handlestrøk. Fra før har byens gågate tapt kampen. Selv med Vinmonopolet som drivanker, har de handlende lenge valgt andre muligheter. Kongssenteret midt i sentrum skulle og burde være selve motoren i handlemønsteret. Tegnene på at mye er galt ved Kongssenteret har vært der lenge.
En senterleder kan selvsagt alene ikke lastes for det. Men senterleder Lasse Ellingsen har ikke akkurat framstått som en drivkraft for nyutvikling. Han har i tillegg også hatt samme ansvar for ett av Elverums to sentere, og Ellingsen fikk nylig sterk kritikk fra flere hold for utviklingen der. Vi er alt annet enn imponert over innsatsen her heller. Det er faktisk litt forunderlig at det store finske selskapet som drifter og eier Kongssenteret ikke har tatt noen grep tidligere når den ene butikken etter den andre har gitt opp.
Men når alt kommer til alt er det vi som bor og skulle handle her som kanskje mest av alt får gå i oss selv. Tiden under pandemien og stengte grenser, viste at det faktisk finnes potensiale for en god og bred varehandel også her. Men enhver som styrtet over til ferskvarediskene hos svenskene så fort grensen åpnet igjen, ga alle sitt eget bidrag til at tilbudet dessverre bare blir dårligere og dårligere her vi bor.
Noen sparte kroner på harry-turene har dessverre også en annen pris.
Ingen vil sulte, men det viser at noe er galt med denne byen.
