Må hunder omplasseres?

Et kjapt blikk på Finn.no og hjemmesidene til forskjellige omplasseringsorganisasjoner, forteller meg kort og brutalt at det er ikke alle som helt har tenkt igjennom avgjørelsen om å skaffe seg hund.

Som «forventet» må jeg dessverre si, øker utvalget av omplasseringshunder når hverdagen etter pandemien står for døren, og jeg tenker at det er en del som har fått seg en aha-opplevelse med en del realiteter de ikke hadde tenkt gjennom på forhånd.

Jeg mener vi alle har et ansvar for å begrense antall omplasseringshunder, og slik jeg ser det, handler det om å være sikker i den avgjørelsen man tar, når en først går til det skrittet og anskaffe seg hund. Med dette innlegget ønsker jeg å belyse noen punkter jeg mener det er viktig og tenke igjennom og finne et svar og en god løsning på, FØR hund anskaffes.

Ønske om hund – hva bør en tenke over?

I den perfekte verden, er en hund et selvskrevent familiemedlem. Men, er det et unisont ønske om hund i familien? Hvem er det som ønsker hunden? Er det barna som maser om hund fordi naboen har hund, eller er det mor eller far som har litt tid til overs som de ønsker å fylle med hundetrening eller jakt?

En hund kan være et kjærkomment tilskudd til familien, men den kan fort bli en kime til konflikt, dersom ikke alle er enige om en slik anskaffelse. Det finnes mange pliktoppfyllende barn, men man ser også at for noen forsvinner interessen etter 14 dager eller et par måneder. Da faller oppgaven med oppfølging på mor eller far.

Eller det kan være mor som nettopp har tatt jegerprøva og vil ha seg en jakthund, eller far som ønsker en hund som kan mer enn grunnleggende lydighet. Da er det viktig å huske på at en god jakthund eller en hund som gjør det skarpt i lydighetskonkurranser ikke kommer av seg selv. Det vil kreve en innsats. En innsats som vil gå utover felles tid. Hvem skal kjøre unger på turn/fotball denne uka? Hvem sin tur er det til å støvsuge og vaske gulv eller lage middagen etter jobb? Disse hverdagslige trivialitetene vil garantert krasje med en eller flere hundetreninger. Er det takhøyde for dette i forholdet, eller vil hunden bli en byrde i stede for en glede?

En hund kommer ikke gratis

Økonomi spiller en rolle i et hvert hundehold. Jeg tenker det er viktig å huske på at en hund har 2 priser. Den ene er hva hunden koster i innkjøp. Jeg har sett hunder annonsert fra 4-5.000,- kroner til 85.000,- pr. snute. Dette er en engangsinvestering og hva folk velger å betale for hunden er fullt og helt deres sak.

Hundens andre pris er hva den koster husholdningen i tiden den skal bo under samme tak som dere. Vi snakker om faste, månedlige utgifter til mat og forsikring. I tillegg kommer jevnlig besøk hos veterinær, både for årlig helsesjekk og vaksine samt ved eventuell sykdom, samt ett og annet hundekurs. Utstyr i form av bånd, sele, potesokker, dekken, hundebur til bilen er også en kostnad en må ta med i kalkulasjonen.

Videre må det kalkuleres inn sko, bukser, gensere, jakker, sofa, stoler, tepper, tapet og/eller gulvlister med mer som må erstattes fordi valpen har hatt behov for noe å tygge på under tannfelling.

Noen må kanskje gå til anskaffelse av ny bil fordi hunden blir for stor i forhold til den eksisterende, eller man blir nødt til å flytte ut av nabolaget fordi hunden er eller har blitt av den «bråkete» sorten. Er det rom i økonomien for slike endringer i hverdagen?

Hva slags hund skal man velge?

Det er et godt spørsmål. Det finnes hundrevis av raser der ute, hvilken rase passer deg og din familie? Har dere tenkt igjennom hvordan hunden – gjennom dens arv – vil passe inn i familien? Om dere ønsker en «sofahund», er det ikke særlig gjennomtenkt å skaffe seg et arbeidsjern eller motsatt, uten å være villig til å legge ned den innsatsen som kreves.

Det er mange «arbeidsjern» som vil være flotte familiehunder, for all del, men er det rettferdig ovenfor hunden og tilby den et liv den ikke er ment for? Jeg har opplevd ved flere tilfeller at «arbeidsjern» får adferdsutfordringer fordi de ikke får brukt seg til det de er skapt for og i frustrasjon må få utløp for den energien som bobler innvendig.

Det kan også by på utfordringer om man kjøper en hund som blir 60 til 90 kilo og selv veier 70 kilo. Jeg lover dere, det koster ikke de hundene mye å ta deg med på tur i stede for motsatt, om de ønsker det. Som hundelufter snakker jeg av erfaring.

Like viktig er det å huske på at en hund aldri blir et image, et statussymbol. En hund er kun en hund, den har ingen status, den er et levende vesen på lik linje som oss. Den er ikke noe som skal bygge din image eller status i nabolaget eller kameratgjengen. Om det er eneste grunn for å anskaffe hund, kan jeg nesten garantere at det kommer til å gå galt på et tidspunkt, og hunden blir sittende igjen med svarteper.

Skal man velge valp eller gå for en omplasseringshund? Det er fordeler og bakdeler ved begge. Velger man valp, har man mulighet til å få hunden slik man ønsker, men valp- og unghundperioden kan være krevende. Det er en grunn til at veldig mange av hundene som omplasseres er i alderen opp til 2 år.

Med en omplasseringshund kan man unngå den krevende valp- og unghundperioden, men på den andre siden vet man ikke hvilke bagasje den hunden har med seg, og omplasseringshunder bruker tid på å etablere seg i sitt nye hjem.

Er du klar for forpliktelser?

Å få seg hund, forplikter. Du forplikter deg til å gi hunden et godt og verdig liv som et fullverdig familiemedlem. Den skal ha stell, oppfølging, fornyelser av forskjellig utstyr, og daglige turer for å nevne noe.

Det er viktig å huske på at du forplikter deg til hunden for hele dens levetid, den skal være en del av familien og alt dere foretar dere for de neste 8 – 15 årene. Den skal være en del av alle opp- og nedturer i hele denne perioden. Er du klar til å takle dette?

Er det rom for hunden om det kommer til et samlivsbrudd? Den dagen du sier ja til ansvaret det er å ha en hund, har du bunnet deg opp til denne for hele dens levetid slik jeg ser det og da må det finnes plass til hunden selv om livet skulle ta en uventet endring.

Hva om du har valgt feil rase? Dette var rett og slett ikke hunden for deg eller familien. Er det da ok å omplassere, eller er du/dere villig til å ta jobben det kreves for å tilpasse dere disse utfordringene i hverdagen? En skal huske på at det var du eller dere som valgte hunden, ikke hunden som valgte dere.

Hva om du føler du ikke har den rette kompetansen dersom du har sagt ja til en hund med adferdsutfordringer? Hva gjør du da, når du finner ut at du har tatt deg vann over hodet? Er det ok å «lempe» denne hunden over på andre, vel vitende at hunden har utfordringer som sannsynligvis vil bli verre for hver gang den bytter hjem?

Det handler om å være kritisk til seg selv

Som jeg sa innledningsvis, en hund kan være et fantastisk tilskudd til en familie, og det er uendelig mye selskap og kjærlighet som hunder gir. Hunder gir dette betingelsesløst, de stiller ingen krav til deg. Du kan være høy eller lav, tykk eller tynn, mye eller lite hår, gå med eller uten briller, gå på egne bein eller sitte i rullestol, for hunden spiller ikke dette noen rolle. Den vil elske deg og være din beste venn nettopp fordi du er den du er – den vil aldri dømme deg.

Med dette i tankene, hvorfor blir det flere omplasseringshunder? Jeg har forsøkt å nevne noen årsaker jeg mener er helt grunnleggende å tenke igjennom før man sier ja til hund, og håper det kan være elementer her som gir noen innfallsvinkler du ikke har vurdert tidligere og som gjør at du tenker deg om før du forplikter deg til et hundehold.

Vær ditt ansvar bevisst, gjør hva du kan for å redusere antall omplasseringshunder. Er det noe i denne teksten som gjør at du må tenke deg om og får en snikende følelse av ett eller annet, bør man kanskje vente med å anskaffe hund til man med hånden på hjertet kan si at tidspunktet er inne.

Tørr å være kritisk til deg selv. Tro meg, det sparer både deg og hunden for mye unødvendig og såre følelser, dersom du er ærlig med deg selv og sier at – nei, nå er ikke tiden inne for hund, det må vente til jeg er klar.

Det er viktig å huske på at du forplikter deg til hunden for hele dens levetid, den skal være en del av familien og alt dere foretar dere for de neste 8 – 15 årene