«Når stortinget og fylket svikter, er det lokalt næringsliv som står frem»

Det går mer fremover enn bakover i Kongsvinger. Dette vitner også nyhetsåret 2022 om. Det er utvikling å se på så mange fronter.

Kongsvinger har flotte boligprosjekter som fortetter og moderniserer byen. I stedet for å flytte ut av Kongsvinger, vil industrien ha flere hoder her. Vi har utvidelse på for eksempel Salsus, og så etableres First Seafood her. Også unge Håkon Ellingsen har mange jern i ilden.

Forskningssenter er en realitet, i tillegg til at SSB som nærmeste nabo til jernbanestasjonen gir håp om en helt ny bydel på «are sida». I utkanten av bykjernen skal Byporten vokse frem, og i en den andre utkanten ser det til og med ut som om McDonald’s kommer til byen.

Da har jeg ennå ikke nevnt hotellet i byparken, men hva er det alt dette har til felles? Det dreier seg lite om politikk og offentlig forvaltning.

Det er først og fremst det private og næringslivet som står i front for det som går fremover i Kongsvinger. Næringslivet vet hva handlekraft er, og de vet hva de vil. Fra det offentlige utenfor denne regionen er det dessverre ikke mye hjelp å få.

Da virker det veldig innlysende å være på tilbudssiden, samme hvilke holdninger man ellers måtte ha til det private og det offentlige.

Det trenger ikke å stoppe her heller. Kongsvinger har masse reel plass til innovasjon. Visste du at det er like langt fra Oslo S til Maridalsvannet, som det er mellom Gullbekkåsen og Lierrasta? Vi bor i en stor og liten by på en gang, men utenfor Kongsvinger er dette bare en liten by.

Fra sentralt hold er dette en utkant, og det synes aldri så godt som i nedgangstider når det skal prioriteres enda hardere om midlene fra statskassa.

De gjør så godt de kan, og vi skal være glade for at vi i Norge har relativt genuine politikere, med bakkekontakt og som tåler ubehagelige spørsmål. Men det er åpenbart en utakknemlig jobb å ivareta og fremme denne regionens interesser på Stortinget.

Lokale politikere fra ulike partier har fremhevet flere vekstfremkallende saker i nyere tid. For eksempel utbygging av Vardåsen og nye fengselsplasser. Det ga også mening å etablere vernepleiestudie på Kongsvinger og Tynset. For fylket med lavest antall høyere utdannede per innbygger og mangel på kvalifisert arbeidskraft var vel det rimelig. For noen år siden møtte jeg også Trygve Slagsvold Vedum og Margrethe Haarr som før stortingsvalget ville flytte 60 SSB-årsverk fra Oslo til Kongsvinger.

Så viser det seg at budskapet fra Kongsvinger ikke strekker seg lenger enn til lokalavisa og våre abonnenter. Og hva skjer egentlig med E16-prosjektet? Det blir det vel fort ikke noe av. På interkommunalt nivå blir det ikke enighet, og slike samferdselsprosjekter blir ikke akkurat kastet penger etter nå om dagen.

Regionen har også mer enn nok med å kjempe for det som allerede er her på fylkeskommunalt nivå. I år var det mulig nedleggelse av bybussen og kutt i støtten til Teater i Glåmdal som sto i sentrum. Ingen av delene ble noe av, men jeg vet hva dette får meg til å tenke.

Det er at her i Kongsvinger må vi klare oss selv, og det betyr at også i fremtiden er det private initiativer fra næringslivet vi må sette vår lit til for videre utvikling.

Det tror jeg de fleste i større eller mindre grad er enige i, for det går faktisk mer fremover enn bakover her på Kongsvinger likevel.

Her i Kongsvinger må vi klare oss selv.