Skal de få hilse?

Sosialisering av hund er viktig, det er det ingen tvil om. Men, hvordan gjør man det på en god måte? Er all sosialisering god sosialisering? Skal alle hunder få hilse på alle, bare fordi de er hunder? Det er mange spørsmål rundt det å sosialisere hunder, og det er minst like mange meninger om temaet som det er hundeeiere.

I mitt forrige leserinnlegg tok jeg opp temaet om hunden som flokkdyr, og jeg forklarte hvorfor hunder ikke er flokkdyr, men dyr som lever i løselige sosialt sammensatte grupper. Hvordan de søker sammen og danner en gruppe for å dekke et behov og hvordan de splitter opp gruppen når behovet er dekket og danner nye når nye behov melder seg.

Denne formen for levemåte har gjort hunden – fra naturens side – sosialt intelligent. Såpass intelligent at den selv velger hvilke hunder den vil sosialisere med, og hvem den vil unngå. Det er her vi mennesker kommer på banen og kludrer til det hele – i beste mening.

Uvitenhet? Dumskap? Stolthet? Jeg vet best?

Jeg har hatt hund siden tidlig 70-tall. Helt fra jeg kunne sette beina under meg og stabbet rundt med ustødige skritt og frem til dags dato, har jeg hatt hunder ved min side. Jeg var hellig overbevist om at jeg hadde erfaring med hund og visste med skråsikkerhet og aldri tvilende, hva som var best for min hund.

En gang i tiden frontet jeg «lederskap og dominans». En gang i tiden påstod også jeg at hunden var et «flokkdyr». Dumskap og uvitenhet i en salig blanding med stolthet og besservisser attityde.

Men, gjett om jeg har fått svelge kameler for denne holdningen og for min uvitenhet. Det forskes og det kommer stadig nye studier som avdekker mye ny og spennende viten om våre 4-beinte venner, og jeg gjør mitt beste for å holde meg oppdatert med tanke på ny og relevant informasjon.

I min jobb som hundelufter, lærer jeg noe nytt om hunder hver eneste dag, selv om det er de samme hundene jeg lufter. Ingen av turene vi går er like, det er alltid en eller annen endring. Stor eller liten, avhengig av hva slags dag hunden har, eller hva slags dag de hundene vi møter, har.

Stikker du av? Skal de ikke få hilse, da?

Ute på tur, er jeg selektiv. Jeg går sjeldent med nesa begravd i telefonen – de gangene jeg benytter telefonen på tur, er det for å ta bilder av en eller annen situasjon jeg kan benytte i kurs- eller foredrag-sammenheng, eller jeg stopper opp og står rolig til jeg får besvart sms’en eller den som måtte ringe meg. Jeg bruker heller ikke ørepropper og hører på musikk/lydbok, og jeg går å «skanner» området jeg går tur i, for å kunne ligge i forkant av situasjonene. Fokuset skal ligge på hunden og turene jeg går, ingen andre steder.

Etter mange turer med hundene, begynner jeg å kjenne dem godt, og jeg kan «lese» hva slags hunder de liker å møte, hvilke hunder som kan aksepteres, og hvilke hunder vi bør unngå å møte «head to head».

Ofte velger jeg å trekke ut til siden, ned i grøfta, snu og gå en annen vei, til den andre hundeeierens store forbløffelse. Kommentarer som «HÆH??? Stikker du av???», «Neimen, skal de ikke få hilse da? Det blir ikke glefsing da, skjønner du…» og «Jada, slutt å mase, du skal få hilse» etterfulgt av et flir, opplever jeg flere ganger i uka.

Men, jeg kjenner de hundene jeg går med, jeg kjenner ikke din eller dine hund(er). Jeg har ingen ønsker om å skape en situasjon som er potensielt ubehagelig for hverken din eller min hund. Derfor velger jeg å «forebygge». Hunder i bånd skal ikke hilse fysisk på hverandre. Skulle de begynne å hoppe rundt, kjerve seg inn i båndene, kan det fort oppstå situasjoner som blir alt annet enn hyggelig for både hundene og eierne.

Jamenn – skal da aldri hundene få sosialisere?

Jo, som jeg sa innledningsvis, sosialisering av hund er viktig – men vit hva du driver med.

Fra en hund er 8 uker gammel til den er 2 år, har den 4 spøkelsesperioder. Den opplever en irrasjonell frykt for noe den aldri har reagert på før (enkelt forklart). Dersom hunden opplever en ubehagelig situasjon, for eksempel i forbindelse med sosialisering/møte med en annen hund i spøkelsesperioden, kan hendelsen sette seg så hardt at hunden tar den med seg for resten av livet. Du kan få en hund som går fint sammen med noen, og den utagerer mot hunder som ligner den som ga den ubehagelige opplevelsen.

I mange tilfeller er det vi mennesker som skaper uheldige situasjoner, da ofte gjennom å «låse» hundene fast enten via bånd eller ved å holde de fast i et forsøk på å roe ned situasjonen.

I hundenes verden er det noe som kalles «de 3 F’er». Det går direkte på hundenes adferd i forhold til sosialisering:

– Freeze – Fryse/stivne, stå helt stille, et sterkt dempende signal til en møtende hund.

– Flight – Flukt, muligheten til å slippe unna når en situasjon oppstår.

– Fight – Slåss, siste mulighet for å få noe til å trekke seg unna.

Ofte fratar vi våre hunder muligheten til å benytte de to første mulighetene. Har du noen gang opplevd i en møtesituasjon at hunden din stopper opp, står stille, setter seg eller legger seg ved synet av en annen hund? Den bruker «Freeze». Hva gjør vi i slike situasjoner? Jo, ofte trekker vi hunden med oss videre, for vi skal jo videre. Vi fratar hunden muligheten for å bruke sin naturlige kommunikasjon med omverdenen.

Hva skjer når vi trekker hunden med oss? Jo, vi fratar den samtidig muligheten til «Flight», altså å komme unna situasjonen. Hva gjenstår for hunden da?

«FIGHT!» – I det du skal passere den andre hunden, kommer et «angrep» fra din hund som ut av det blå, og du står igjen og «skjønner ingen ting». Men, hunden din har faktisk gitt deg signaler i bøtter og spann, men du har – uvisst av hvilken grunn – valgt å ignorere dem og satt hunden i en posisjon som er ubehagelig for den.

Hva er god sosialisering?

Slik jeg ser det, er god sosialisering det å hjelpe hunden til å forstå at det er helt ok å møte en annen hund, uten at man nødvendigvis skal bort å hilse på.

Lære hunden at når det er andre hunder i nærheten, skal den se på deg, slik at du kan bestemme om dere skal gå forbi eller skal hilse.

Gi hunden gode opplevelser i nærheten av andre, uten at det nødvendigvis innebærer fysisk kontakt. Du går vel heller ikke rundt og håndhilser på absolutt alle personer du møter?

Gi hunden gode, trygge lekekamerater. Hunder, som oss, er individer som har forskjellige preferanser og de viser det veldig godt f.eks på en felles tur.

Det er mye god sosialisering i det å gå på felles tur!

En felles tur med en annen hund, forteller utrolig mye om kjemien hundene har sammen. Om man skal presentere nye hunder for hverandre, er en fellestur gull verd. Begynn med god avstand og observer hvordan hundene reagerer på hverandre.

Begynn å gå, og se adferden som utspiller seg. La hundene få snuse så mye som mulig, der den ene stopper og lukter, gjør den andre hunden nysgjerrig. Om hunden som lukter markerer oppå lukta, forteller den at det var en lukt den likte. Den andre hunden har nå et referansepunkt å gå ut fra. Den vil bort å snuse på samme lukt. Noen ganger vil den undersøke og gå videre (hundene har ikke samme interesse for den lukta) andre ganger vil den snuse og markere oppå (begge hundene har samme preferanse på lukta). I begge tilfeller har hundene lært noe om hverandre, uten å ha vært i fysisk kontakt med hverandre.

Etter hvert vil hundene finne ut hva de liker og hva de ikke liker og hvor godt kjemien stemmer dem imellom. Det er først når man opplever at hundene er trygge på hverandre at tiden har kommet for fysisk kontakt uten bånd.

Jeg mener nøkkelen til god sosialisering er å bruke tid og være tålmodig for å skape gode opplevelser for hunden, ikke et tilfeldig møte på gata med uvisst utfall. Derfor – vær selektiv med hvilke hunder din hund får omgås og vis hensyn til andre. Det kan godt hende din hund vil bort for å hilse, men det er ingen garanti for at den du møter vil hilse. Respekter det.

Fra en hund er 8 uker gammel til den er 2 år, har den 4 spøkelsesperioder.