Til minne om kaffekoppen

Det føles vondt å stå en søndagsmorgen og se på restene av det som en gang var Taverna’n. Inne under aske og utbrente stoler og bord ligger det igjen år med minner. Det var en kulturinstitusjon som gikk opp i røyk denne lørdagsnatta.

Mange mener sikkert mye om gjengen på Taverna.

En skokk menn som ikke har noe bedre å bedrive enn å sitte timesvis hver dag å slarve over kaffekoppene sine. Et beryktet sted for garantert spredning av sladder og rykter.

Men for mange var det noe mye mer og langt annet.

Taverna’n var i år etter år denne småbyens leirbål for mange. Et samlingspunkt. Et sted å møtes. Det handlet mye om tilhørighet til der vi kommer fra.

Slike samlingspunkt i enhver landsby har en verdi det er lett å overse. Det er først når steder som dette forsvinner betydningen blir lettere å oppdage.

Det var mye lokalhistorie som brant opp i går natt. Folk vil alltid komme og gå på et sted som dette. Det finnes ingen lover, bare uskrevne regler. Noe av det fineste er fellesskapet som skapes ved at alle stiller likt.

På Taverna var det ingen øverst eller nederst ved bordet.Det fantes heller ingen formann eller styre.

Miljøet styres av personlighetene.Og det har vært mange som har satt sitt preg på Taverna’n oppgjennom årene. Flere av dem fikk aldri oppleve at stedet ble en askehaug.

Erik «Skipper’n» Hanssen var en slik fyr i årevis. Oddvar Dalsberget vil ikke bli glemt. Roy Moseby. En slik liste kan lages uendelig lang.

Miljøet var alltid preget av at det ikke spilte noen rolle om du var murer, advokat eller TV-kjendis. Rundt kaffekoppen stilte alle likt.

En kveld i året stilte Taverna-gjengen i slips. Et julebord med litt for mye akevitt ble en tradisjon i årevis. En feiring av samholdet og vennskapet. Og grunnlag for at gode historier bare ble bedre og bedre i månedene etterpå.

Men det er diskusjonene over alle kaffekoppene som vil bli husket best. Her var det ingen stille diplomatisk tilnærming når verdensproblemene ble løst på en formiddagstime. Her ble også enhver fotballkamp vunnet med en unik selvoppnevnt ekspertise.

Taverna’n forhindret neppe noen krig. Ikke vant de seriemesterskap heller.Og noen likestilling nådde aldri lenger enn til inngangsdøra.

Men et hus med sjel som ga så mange et sted å høre til har det vært.

Vi lyser fred over kaffekoppen på Taverna.

Det spilte ingen rolle om du var adovakt, murer eller TV-kjendis