Vi som ikke fyrer med ved

Det skal ikke være sånn at du må ha en mastergrad i teknologi for å finne ut når på døgnet du har råd til å ta deg en dusj!

detDet er Mona sine ord. Mona Stenbråten som gikk i bresjen da flere enn 100 personer med fakler og frostbitt klaget sin betimelige nød foran rådhuset i Kongsvinger. Fordi strømmen er for dyr.

De har rett. Men ingen får gjort noe med det. Alle politiske farger har gjennom årene gått opp i en høyere enhet og enighet om at vi skal være en del av verdens strømmarked.

Derfor bruker de av felleskassa for å hjelpe til når det slår galt ut. De bruker så lite som mulig, selvfølgelig, men det er sånn vi rike gjør det. Betaler oss opp av grøfta.

Og i grøftene står opposisjonen, på rådhusplassen representert av Rødt og Fremskrittspartiet. Rørende enige om vi må beholde strømmen vår sjøl. Slagordene runget i Kongsvinger sentrum. Før vi løp hutrende tilbake til våre etterisolerte krypinn og hoppet i dusjen eller badekaret for å få igjen varmen. Andre fyrte i peisen.

Veden i peisen er også blitt dyrere. Det er naturlig, lærte jeg på skolen, når etterspørselen øker. Flere og flere selger mer ved, som Maxbo på Kongsvinger. Torsdag fikk de inn et trailerlass med vedsekker. 2.000 av dem. Daglig leder Lars Nilsen forventer «ved-turister», sier han, og snakker av erfaring. Da strømprisen løp som mest løpsk, og NRK fortalte historien om at her i den skogrike delen av Østlandet, har vi selvfølgelig ved nok, kom de. Fra Jessheim, Lillestrøm, Rælingen og Oslo. 41 bestillinger på én time.

Hittil har det gått 4.000 sekker fra Maxbo. Selv plukket jeg opp seks sekker før helga, jeg hadde ikke plass til mer, for frakt til hytta. En 40 liters sekk koster 79 kroner nå, mot 59 kroner tidligere. Markedskreftene i arbeid, der også.

Rekord-omsetningen er ikke bare på grunn av strømprisen. Folk bor annerledes enn før, trangere med mindre boder, færre har motorsag, øks og egen skog. Så de kjøper vedsekker i butikken i mindre omganger. For ti år siden flirte folk av de som ødslet hundrelapper etter noen skarve vedpinner på bensinstasjonen. Nå er det vanlig.

Selv bor jeg sentralt og arealeffektivt, som det heter, uten peis. Men det er moderne og oppvarmingen er effektiv og billig. Jeg klarer meg. Det gjør de fleste. Selv om vi synes strømprisgaloppen er noe forbannet herk. De gjør en viktig jobb for mange, de som står på krava og rådhustrappa og roper i kor. De har min fulle støtte.

Samtidig skal vi lytte til de som ikke sier noe. Ikke fordi de har det greit, men fordi de ikke orker. Trange budsjetter har fått en strøm-smell. På toppen av at korona-pandemien gjennom to år har tvunget oss til isolasjon. Noen har det veldig jævlig nå, og det er vanskeligere enn noen gang å finne de som trenger hjelpen mest. I hvilken grad vi klarer å berge alle sammen gjennom prøvelsene, defineres ikke av hvor mange tusen hurtigtester vi klarer å skaffe. Det er bare et spørsmål om penger og logistikk. Vi kan betale for oss og skal ha som ambisjon at vi får alle med videre.

Hvis bare én faller utenom, har det gått galt. Jeg tror alle kjenner minst én som trenger litt ekstra nå. Ta med en vedsekk til noen denne helga. Det kan bli hyggelig også.