Mitt Kongsvinger
10 minutter lesetid

Vis hensyn!

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Har du noen gang møtt den tullete personen som tar tak i hunden sin og løfter den opp når du møter på dem? Den personen som blir redd når din hund kommer bort for å hilse på og som overfører sin frykt for andres hunder på sin egen lille pelsdott?

Har du noen gang fortalt vedkommende at den ødelegger sin hund ved å drive slik? At vedkommende bør skjerpe seg eller kanskje ikke skulle hatt hund i det heletatt? Hvorfor gjør du det? Er dine tanker, synspunkter og kommentarer relevante for den personen tror du?

Jeg undres

Som hundelufter lufter jeg hunder i alle størrelser, alt fra hunder på 2-3 kilo til hunder på 80-90 kilo. Jeg har mange turer pr dag, og i løpet av en måned, tror jeg at jeg treffer på de aller fleste som har hund i distriktet her.

Når jeg lufter de små, vil gjerne folk bort og hilse, men når jeg lufter de store får jeg gå i fred. Jeg undres på hvorfor det er slik, hund er da hund….

Jeg treffer de «tullingene» som løfter opp sine hunder. Jeg møter de «tullingene» som snur og går en annen vei. Jeg møter de «tullingene» som har som motto: Vi går rett på samme hva vi støter på!

Stort sett møter jeg vel egentlig på alle de «tullinger» som er, og jeg har helt klart noen tanker om det jeg ser. Men er det jeg tenker relevant for disse menneskene? Er mine tanker og kommentarer noe som disse menneskene må få vite – selv om de er aldri så velmenende? Nei, tror ikke det… I beste fall gjør mine kommentarer, opplevelsen av turen enda mer negativ for den andre personen.

Hundens tur

Alle turer jeg går, enten det er med mine egne eller det er med andre sine hunder, har jeg som utgangspunkt at skal være en så hyggelig opplevelse for hunden som over hode mulig. Men, det er like viktig for meg at andre hunder som er på tur med sine respektive eiere, skal ha samme hyggelige opplevelse av sine turer som de som jeg går med.

Jeg går hele tiden med den tanken i hodet, hvordan kan jeg bidra til å skape en god tur for mine OG andres hunder? Jeg har laget meg noen enkle kjøreregler:

– Hold avstand

– Ikke slipp min hund bort til den andre, jeg kjenner min hund – ikke din.

– Om jeg møter noen, går jeg på si og slipper dere frem

– Er det ikke mulighet for å gå på si, plasserer jeg meg mellom hunden jeg lufter og den jeg møter og på den måten skaper en størst mulig avstand til den møtende

Saken fortsetter etter annonsen

– Dersom jeg ser min hund reagere på din hund eller motsatt, snur jeg og går tilbake til jeg finner et sted jeg kan gå på si og slippe dere frem.

– Jeg ønsker ikke å presse min eller din hund inn i en situasjon som kan være potensielt ubehagelig for hund eller eier. Selv om hunden jeg lufter fint klarer å håndtere en møtesituasjon, kan situasjonen oppleves ubehagelig for møtende hund og eier.

En hyggelig tur – ditt ansvar

Jeg tenker at det er ditt ansvar som hundeeier å sørge for at andre hundeeiere også har en god opplevelse av turene de går. Da hjelper det lite med sure kommentarer om håpløse eiere som blir skremt av møtende hunder og plukker opp hunden sin.

Nå som båndtvangen er over, er det kanskje enda viktigere å vise hensyn til de vi møter. Om man ikke har en innkalling som sitter 110 prosent, skal hunder gå i bånd – ferdig snakka. Det er et enkelt og forebyggende tiltak som gjør opplevelsen av en tur mye mer hyggelig.

Om man leser på forskjellige sosiale medier, er det svært mange som føler at turen har blitt ødelagt fordi de har møtt på en løs hund. Andre har en oppfatning av at hunder må hilse på hverandre uansett hva, og turer frem med den aller største selvfølgelighet uten hensyn til den andre part. I begge disse tilfellene blir den andre part satt i en ubehagelig situasjon. En situasjon som gjør at vedkommende føler den er tvunget til å løfte opp sin egen hund for å beskytte den.

Når du – med viten og vilje, enten ved å ha en løs hund du ikke klarer å kontrollere eller turer frem etter eget forgodtbefinnende – har satt en annen person i en slik situasjon og i tillegg kommer med kommentarer om at vedkommende ødelegger sin hund ved å løfte den opp, er ikke du da en direkte pådriver til å drepe den andres glede ved å ha hund? Har du stilt deg spørsmålet om hvordan du ville opplevd en slik hendelse om det hadde vært motsatt? Har du noen gang tenkt tanken om at det ikke er alle hundeeiere som er like erfarne eller har like mye kunnskap som deg selv? Hva gjør dine tanker og kommentarer for disse menneskene? Annet enn å ødelegge noe som kunne ha vært en hyggelig tur, mener jeg.

Små justeringer – store utslag

Jeg er rimelig sikker på at alle kan gjøre en liten justering for å skape hyggeligere situasjoner for hverandre og ikke minst for hundene.

Bare ved å legge inn en bitteliten justering som å holde avstand, kan man snu en opplevelse av en tur fra negativt til positivt for en annen person. Hvis man i tillegg koster på seg et smil og et vennlig «hallo», i stede for en irrelevant kommentar, kan opplevelsen av turen bli fullkommen, og det har ikke kostet all verden fra vår side.

Er det ikke en god følelse å kjenne på at man har bidratt til å snu noe fra negativt til positivt?

Sosialiseringsturer

Jeg arrangerer sosialiseringsturer i Kongsvinger og i Nord- og Sør-Odal, og har holdt på med dette i over to år nå. Det er et lavkosttilbud jeg har, og ett av formålene med disse turene er å gi deg som hundeeier forståelsen av hvordan vi påvirker andres hunder og deres eiere.

Når vi går ut på tur, er instruksen klar – ingen fysisk kontakt mellom hundene, hold riktig avstand, lag en hyggelig tur for alle. Men, her kommer også utfordringen: Hva er riktig avstand? Jo, den leser du på hunden din og på den hunden som du går bak.

Saken fortsetter etter annonsen

Om din hund stresser, ikke vil ta belønning, trekker i båndet, eller du ikke får kontakt med den på noe vis, da er avstanden til hunden foran for liten. Løsningen er å skape større avstand, slik at du igjen får kontakt med hunden din.

Går din hund fint i bånd, snuser, koser seg, men hunden foran stopper opp, snur seg og vil bort til din hund, du ser eieren har problemer med å få kontakt med hunden sin, så er avstanden for liten. Løsningen er å skape større avstand, slik at vi hjelper den andre eieren til å få med seg sin hund.

Det er altså hundene som forteller oss hvilke avstand de må ha, det går ikke på hva vi synes er en passende avstand. Hva vi tenker og mener, sammenfaller sjelden med hva en hund tenker eller har behov for.

De tilbakemeldingene jeg får fra folk som har deltatt på disse turene, er at de har fått hunder som har blitt mer tolerante ovenfor andre hunder, også når de går turer hjemme. Hvorfor har det blitt slik? Jeg er ganske sikker i min sak, de som blir med på slike turer, lærer å lese sine hunder på en annen måte. De får forståelse av hva sin hund trenger, lar den få det og responsen uteblir ikke.

De lærer også å lese andre sine hunder, slik at de unngår å sette sin egen eller andres hunder i ubehagelige situasjoner. Dette gir en bedre og mer avslappet dynamikk mellom hund og eier som de drar nytte av også utenfor «treningsarenaen».

Turer med hund skal være glede og hygge, ikke en pest og en plage. Kom dere ut på tur, vis hensyn til andre hundeeiere, ha kontroll på hunden din og hold dine tanker og synspunkter for deg selv. Fokuser i stede på å gjøre en hyggelig gest som å gi et smil eller vennlig «hallo» eller «hei». Å snu noe negativt til noe positivt, behøver ikke være verre enn dette. God tur!

Bare ved å legge inn en bitteliten justering som å holde avstand, kan man snu en opplevelse av en tur fra negativt til positivt for en annen person.