– Fire timer kan føles som 20 minutter

Den ferske kunstneren og tidligere daglig leder i KIL, Johan Hammarström, har latt sine kreative sider få blomstre. Nå har han utstilling i Øvrebyen.

Mandag 18. juli ble utstillingen til Johan Hammarström satt opp på Kafe Bohem i Øvrebyen. Han har siden julen 2020 malt rundt 30 malerier, der 15 av disse nå er hengt opp, både for salg og fremvisning.

– Jeg spurte om jeg fikk henge opp maleriene mine hos dem, og det gikk fint. Jeg måtte sende over noen bilder først da, så de kunne sjekke de ut, sier Hammarström med et smil om munnen.

Etter at han la fotballen på hylla har han hatt mye mer tid til å dyrke hobbyene sine, noe som har vært godt for den ferske kunstneren.

– Føles som en start

– Jeg har alltid hatt lyst til å male, men det har vært så mye å gjøre de siste årene før jeg bestemte meg for å prioritere annerledes. Som jeg sa til dere sist, så møtte jeg veggen. Jeg måtte omprioritere hverdagen min da, det ga mer tid til å male. Det var veldig godt å komme i gang, sier Hammarström og fortsetter:

– Det er veldig befriende å male, plutselig har jeg stått fire timer uten å få det med meg. Du er helt inni din egen boble, fire timer kan føles som 20 minutter.

Hammarström lærer stadig og påpeker at han er i startfasen, der han er spent på å se hvordan hans fremtidige malerier kan se ut.

– Jeg er veldig interessert i å lære flere maleteknikker. Man benytter seg ofte av to teknikker, noe jeg gjør. Jeg er veldig spent på hva jeg kan få til med andre teknikker. Det føles som at dette er en start, sier Hammarström.

Han legger til at det finnes mange ulike sjangere innen kunst, akkurat som i musikk. Han har dog ikke landet helt på sin stil, men liker å male slik at publikummet må bruke hodet litt.

– Jeg har ikke funnet min sjanger i kunsten enda, jeg blir nok klokere på det senere. Jeg tror man får flere tilhengere om man lager malerier som skaper debatt. Jeg opplever det bedre å male slik at det ikke nødvendigvis er noe fasit, men heller at man kan diskutere rundt hva man ser, sier Hammarström og påpeker at kunst er veldig individuelt. Han erfarer støtt og stadig at hans favorittmalerier ikke nødvendigvis er det hos andre.

Skummelt og vanskelig, men gøy

Dette er første gang Hammarström viser frem produktene sine, noe han i all hovedsak synes er gøy, men han påpeker også at det byr på litt nerver.

– Det er veldig gøy å få stille ut bildene mine, men også veldig skummelt. Det er jo ikke noe gøy å dra tilbake hit om tre uker og plukke ned alle bildene, men det viktigste for meg er å få vist kunsten. Salg får heller bli en bonus.

Hammarström er fortsatt en fersk kunstner som ikke har opparbeidet seg et stort navn i miljøet. Han er fullt klar over at man må starte i det små, men påpeker at det er vanskelig å komme seg opp og frem.

– Det er ganske vanskelig for mindre kunstnere å stille ut arbeidet sitt, med mindre det er sykt bra. Man skal gjerne ha et stort navn for at det skal slå an.

– Er det ikke sånn at en kunstners karriere ikke starter før man har fylt 60 år?

– Jo, så jeg er fortsatt junior, men jeg nærmer meg faktisk. Man skal gjerne være død først og. Vet ikke om jeg skulle ha gamblet på det, jeg, sier Hammarström spøkefullt.

Som Hammarström selv påpeker så er dette fortsatt en hobby. Samme gjelder med musikken som han lenge har hatt en lidenskap for. Han sier selv at det hadde vært gøy å leve av kunsten og musikken, men sørger for å ha tunga rett i munnen.

– Når det gjelder musikken så skulle jeg gjerne ha levd av å skrive låter. Jeg trenger ikke stå på scenen, det går helt fint å selge låtene til folk som er ordentlig flinke. Samme med kunsten, det hadde vært helt topp å leve av det, men så naiv er jeg ikke. Jeg sier ikke opp jobben liksom, det får bare bli bonus.

Han har flere sanger liggende klare for publisering. Når de kommer er fortsatt noe uklart.

Hammarström sier at man er avhengig av nøytral bakgrunn for totalopplevelsen av kunsten, der han gjerne skulle hatt et eget sted der han og andre lokale kunstnere kan vise frem arbeidet sitt.

– Jeg har etterlyst et galleri for lokale kunstnere, for det finnes flere av de som er flinke. Det er synd å ikke ha et fast sted der man kan vise frem arbeidet sitt. Man kunne for eksempel hatt sin egen seksjon der man byttet ut kunsten sin etter hvert som man lagde nye malerier. Fordelen med det er at da hadde man hatt hvite nøytrale vegger. Jeg har lært det at farge og plassering på veggen har mye å si for totalopplevelsen, derfor er hvite vegger å foretrekke. Jeg har hørt at hvis man henger opp kunst feil, så blir det helt feil.

Fortsatt mett

Den tidligere fotballspilleren og daglig leder i KIL forteller at han fortsatt er mett av fotballen, og trenger fortsatt avstand fra fotball og sin tidligere arbeidsplass.

– Det er fortsatt helt dødt på fotballen. Jeg trente laget til sønnen min litt og tenkte at det skal jeg klare. Jeg har faktisk vært så stressa og lei, det tok så mye energi av meg. Jeg har ikke orket å se Gjemselund, så jeg har noen ganger kjørt omveier for å slippe. Jeg håper å få tilbake interessen en dag, men vi er ikke der helt enda. Det er ikke noe vondt mot Gjemselund eller KIL, det er bare jeg som har vært lei, sier Hammarström.