Gir ut ny plate: – Sangene handler mer om andre enn meg selv
Fredag slipper artist Unnveig Aas, nytt album. Allerede på sensommeren kunne man få en smakebit av det nye albumet, da hun spilte på Scene U på Kongsvinger.
Dette er Unnveig Aaserud Stokke, som er hennes ekte navn, sitt tredje album, og hun gleder seg veldig til at albumet nå skal slippes. Det har nemlig vært en uvanlig lang innspillingstid, og hun begynner å bli lei av å høre sangene om igjen og om igjen. Prosessen har tatt omtrent ett år. Albumet har vært spilt inn i Trondheim, og mye av grunnen til at det har tatt så lang tid, er på grunn av korona. Ikke nok med at Unnveig ble skikkelig forkjølet da de skulle spille inn, så fikk flere korona, og innspillingen måtte utsettes gang på gang.
– Vi spilte inn i brygga studio i Trondheim med ida Jenshus og Pål Brekkås som produsenter, noe som var veldig spennende! Jeg hadde gledet meg, så det var kjedelig at jeg var så forkjøla at jeg ikke kunne synge noe den første uken, sier Unnveig.
– Hva er det som er annerledes med denne platen?
– Den handler mer om andre enn om meg. Det har vært spennende å tre inni andre roller, noe som kan ha gjort at jeg har fått mer forståelse for situasjoner som andre står i, svarer hun.
Et eksempel på dette er sangene i det nye albumet som handler om det å skille seg, noe foreldrene til Unnveig gjorde da hun var ung.
– Det er vanskelig å forstå en skilsmisse når man er liten, men jo eldre jeg blir, jo mer forstår jeg. Musikken har også nå gitt meg en enda dypere forståelse, sier hun.
– Hva er det du liker så godt med musikken?
– Jeg liker at den er så umiddelbar, og så lett å dele med andre, svarer Unnveig.
Poesi
Det er ikke bare musikken som driver henne. Mye av inspirasjonen til sangene kommer fra dikt, og selv har hun gitt ut en og en halv diktsamling.
– Jeg velger å si en og en halv fordi jeg har skrevet den ene boka sammen med en annen, forklarer hun.
For barndomsdrømmen var faktisk å bli forfatter. 31-åringen har holdt på en bit av drømmen, og omringer seg selv med bøker hver dag. Hun har en 50 prosent stilling på Kongsvinger bibliotek og femårig utdanning. Studenttilværelsen startet med en bachelor i litteraturvitenskap i Oslo, og deretter fortsatte hun innenfor skrivekunst i Bø og i Bergen.
Ble på Kongsvinger
Jenta som opprinnelig kommer fra Holmestrand, har bodd i Kongsvinger siden 2018. Det var samboeren hennes som brakte henne hit, men hun har selv valgt å bli. I tillegg til at han har et barn fra før, har Unnveig også to katter hun er veldig glad i. I tillegg trives hun med nærheten til naturen og det gode kulturmiljøet. Ved spørsmål om hun kunne tenke seg å kun leve av musikken, så svarer hun enkelt.
– Det er veldig deilig å ha en fast inntekt ved siden av. Det skaper trygghet i hverdagen, og i alle fall under korona, sier hun.
Tung korona
For ikke nok med at innspillingen tok lengre tid enn planlagt, var det også vanskelig for artisten å få spillejobber. Unnveig sier at dette fortsatt er et problem i dag. Hun sier at det ikke virker som at konsertarrangører tør å satse på mindre artister når de skal arrangere, noe hun synes er veldig trist.
Konserter var ikke det eneste Unnveig gikk glipp av under korona. Rett før pandemien tok verden med storm, ble hun nominert til spellemann i 2019 i klassen country for sitt andre album, Young Heart.
– Det var utrolig stats, og jeg var på pressekonferanse med kulturministeren og mange kjente musikere. Plutselig tok det en annen vending, og det som egentlig var et stort steg for meg i karrieren, ble et mer stille enn brakende steg, sier Unnveig.
– En ekstra trygghet
Det er nemlig ikke bare, bare det å finne sin vei innenfor musikk. Unnveig har alltid likt å synge og begynte å skrive sanger i et band da hun var 16 år gammel. Hun hadde da ingen anelse om at det var musiker hun kom til å bli. Unnveig har nemlig alltid vært sjenert, og pushet seg selv veldig da hun lastet opp sin egen musikk til Urørt i 2010. Det har derfor vært utfordrende å stå på scenen, men selvtilliten har vokst gradvis.
– Det er kanskje derfor det føles ekstra godt å spille med bandet mitt. De er på en måte en ekstra trygghet å støtte. Også skjønner man med tiden hva man klarer og ikke klarer. Det hjelper alltid, sier hun.
Når den sjenerte delen av henne tar over, så er det viktig for henne å faktisk tenke gjennom det hun har fått til.
– Når tankene om at for eksempel en låt ikke er helt der den kunne ha vært, så er det veldig viktig at jeg husker den lille sjenerte jenta som ikke turte stort. For den jenta har faktisk stått på scenen og skrevet tre album, sier Unnveig.
Fremover, ser hun for seg at musikken vil være en like stor del av livet, og at hun kommer til å trives like godt på Kongsvinger.
