Giske-film falt i smak: – Har selv vært medlem i AUF og blitt klapset på rumpa
MeToo, ukultur og Trond Giske vises på kino rundt om i Norge 11. mars. Mandag kveld kom regissøren på besøk til Kongsvinger.
Den første førpremieren på «Trond Giske – Makta rår» ble vist på Kongsvinger mandag kveld.
En film om en mengde varsler og hard maktkamp, som til slutt fører til at Giske trekker seg fra politikken, falt i god smak på Kongsvinger.
Spørsmålet om Giske er et offer for maktkamp og dårlig behandling i media, stilles også gjennom hele filmen.
Håvard Bustnes sin film ble vist på Rådhus-Teateret i samarbeid med Kvinnemuseet. Etter filmen satt publikum igjen for samtale med regissøren og leder av 8. mars-komiteen i Kongsvinger, Cia Martinsen. Ordstyrer var Mona Pedersen, direktør på Kvinnemuseet.
Mye maktkamp
Selv ble også regissør Håvard Bustnes utfordret på om det ikke var maktkamp mellom han og Giske underveis i produksjonen. Det måtte Bustnes innrømme at det var.
– Han er en kjent person som har en egeninteresse av hvordan han fremstilles, men syvende og sist er det fortsatt jeg som bestemmer resultatet. Det sto det også svart på hvitt i kontrakten vi inngikk, ellers kunne jeg ikke gjort en slik film. Man må være selvstendig, sier Bustnes til det.
Cia Martinsen fra 8. mars-komiteen har selv en fortid som medlem i AUF, og delte uoppfordret litt om sine egne erfaringer.
– Jeg har selv vært med i AUF og blitt klapset på rumpa, men det var lenge før MeToo. Da hadde jeg ikke noe språk for den ukulturen. På den måten var jeg også med på å kaste medsøstere under bussen og forsvare andres oppførsel, minnes Martinsen.
– Det er veldig fint å reflektere over dette med denne filmen. MeToo har vært en sosial revolusjon, mener Martinsen.
Likevel litt pessimist
Bustnes er naturlig nok stolt av filmen sin, som har premiere på norske kinoer 11. mars.
Verdensproblemene har han nok ikke løst likevel, selv om filmen satte fokus på ukultur som de siste årene har fått mye oppmerksomhet. Og det gjorde han så publikums følelser var i sving under forestillingen.
– MeToo er ikke over på noe som helst vis, mener han.
Hvorvidt Giske kan komme tilbake og en dag bli statsminister ønsker ingen i panelet verken å si et rungende ja eller nei til.
Martinsen er ellers enig i at å snu ukultur er en lang prosess. Både hun og Bustnes har også stor tro på dagens unge. Selv fikk Martinsen gåsehud av å se Arbeiderpartiets ungdomspolitikere forlate salen i det Giske gikk opp på talerstolen.
– Dette er jo veldig seigt, og noe som er nedfelt i oss. Så jeg er nok litt pessimist, men det går fremover, mener hun.
– Så må vi heller ikke la det gå ære og prestisje i å være mest mulig feilfri, legger Cia også til.
