Gjenforenes for en kveld
Legendariske Heart of Mary øver igjen. Det blir én konsert i hjembyen, i anledning et svært spesielt plateslipp. Og til ære for sin avdøde frontmann.
I anledning utgivelsen av plata «Down Below is the Town I Know», møtes de tre gjenværende medlemmene av Kongsvinger-bandet Heart of Mary på Huset for å øve.
Sett bort fra en engangsopptreden under en festival på Kongsvinger festning i 2015, har de ikke spilt sammen på over 30 år. Plata som skal øves inn er like gammel.
Men låtene sitter overraskende godt, mer enn 30 år siden de ble innspilt.
– Det funker bra, fastslår trommeslager Kai Tønnessen.
Kamphaugs komposisjoner
Ingen er sjef på øvinga. Mye fordi én mann mangler. Bandets frontkjemper Denis Kamphaug gikk bort i 2018.
– Derfor er dette veldig rart. Han var mest sjef av oss, tror Levi.
– Han la i hvert fall føringer, husker Kai.
Flere av låtene som nå endelig utgis, er Kamphaugs komposisjoner.
– Det er veldig rart å stå og øve på det uten ham. Det blir litt vemodig. Samtidig er det fint. Det er veldig fint å få til denne plata. Det er mildt sagt uvirkelig at «det vanskelige andrealbumet» skulle komme så lenge etterpå, synes Levi.
Konserten blir hos Vinger Blues- og Rock Club 28. mai. På gjestelisten står gamle kjente og kjære venner, støttespillere og nøkkelpersoner. Blant dem kjendis og musikk-publisher Christer Falck. Han spilte en nøkkelrolle for at plata skulle bli utgitt.
– En mye bedre plate
Falcks selskap forhåndsfinansierer nyutgivelser av norske albumklassikere. Heart of Marys førsteskive «Greetings from Stuckville» ble en slik suksess. Falck så umiddelbart potensialet da han hørte om andreskiva som aldri kom så langt som til platepressa.
Gitarist Anders Bøhnsdalen sporet opp åtte-sporsopptaket og har brukt timevis med lydmann i studio under digitalisering, remiks og rehabilitering.
– Vi ble litt slitne i øra. Men det var gøy, smiler han.
Bandet har ikke lagt til noe på innspillingen.
– Sånn som det var, sånn gis det ut, fastslår Tønnesen.
– Vi vokste veldig som låtskrivere mellom innspillingen av den første plata, «Greetings from Stuckville», vi hadde blitt et bedre band. «Down Below is the Town I Know er en mye bedre plate, synes Henriksen. Stadig med Kamphaug i tankene.
– Han var sistemann som ble med i bandet og mange av låtene til «Stuckville» var allerede skrevet. Han hadde en mye større påvirkning på denne plata. Så var han ikke en som strødde rundt seg med komplimenter og var kanskje ikke verdens mest lystige menneske. Men jeg liker å tro at han synes dette hadde vært stas, sier Henriksen.
Ironisk distanse
Det er ikke lenge siden en Heart of Mary-konsert virket umulig. Akkurat nå virker 28. mai-arrangementet som et «one night only».
– Men alt er tydeligvis mulig. Hvem vet? Vi får si som vi alltid har gjort: «Nå tar det av», humrer Kai Tønnessen.
– Hvis de vil ha oss på Øyafestivalen, sier vi ikke nei, istemmer Bøhnsdalen.
Ironien ligger tjukk over kaffekoppene i kjøkkenkroken på Huset. Den har vært god å ha, synes Henriksen. Ironien, altså.
– Det finnes skoler nå, hvor man lærer å bli rockemusikere. Vi kunne holde foredrag der, om hva man ikke skal gjøre. Det kan vi ganske mye om, smiler han.
Bare anekdotene etter 20 minutters kaffepause er materiale for en severdig dokumentar.
Om blant annet rock-skadde gullfisk i Førde.
Og nedkjøringen av et buss-skur ved Kyrkjebø.
Og plyndring av Rett i koppen-sortimentet på toget til Trondheim.
Og den gangen Kamphaug ble innelåst over natta i «Hulen» i Bergen etter konsert.
– Det var mye sånn. Hvis det var mulig at noe gikk galt, gikk det galt, sier Henriksen.
– Vi hadde ikke flaks, nei, sier Tønnessen.
En stor ting
– Det jeg synes tok kaka var når vi skulle spille på et NRK-arrangement, etter å ha vunnet datidens svar på NRKs «Urørt» med låta «Albert Einstein never lived in my hometown», så ville vi for all del ikke spille den låta. Vi hadde så mange andre bra låter og spilte heller dem. Det var kanskje litt drøyt, mener Bøhnsdalen.
– Det var rart, til og med til oss å være. Jeg husker bare at det låt inn i hampen forferdelig, sier Henriksen.
– Åja. Også var det en lyskaster som begynte å brenne. Landets mest kjente musikkjournalist, Tom Skjeklesæther, var der. Han bare pekte på brannen. Så gikk han, ler Bøhnsdalen.
– Men alvorlig talt er historien om Heart of Mary også en historie om hvor langt man kommer med talent og vilje?
– Jada. Det var en stor ting. Flere enn 100 band deltok i konkurransen, husker jeg. Vi vant foran tidlige versjoner av band som Vamp og Hellbillies. Det er litt morsomt å tenke på. Og vi gjorde en del bra jobber. Mye lå til rette, medgir Henriksen.
Såpass at Denis Kamphaug prøvde lykken på bandets vegne i USA. Han banket på dørene hos plateselskapene i Los Angeles. Og fikk napp hos selskapet som hadde de norske hardrockerne Stage Dolls i stallen.
– Og hva tror du skjedde med dem? De gikk konkurs, sier Henriksen tørt.
Tre gjestevokalister
Til Heart of Mary-konserten i Kongsvinger 28. mai har bandet hentet tre gjestevokalister: Kjetil Foseid, Nils Pharo og Christina Haga Ommestad. Alle fra Kongsvinger, og alle har spilt musikk sammen med Denis Kamphaug.
– Historikken er viktig. Også er det tre forskjellige vokalister som er veldig uttrykksfulle på hver sin måte. Ikke minst blir det gøy å få en kvinnelig vokalist på våre låter, synes Henriksen.
Bandet tør love at det blir overraskelser underveis i konserten.
– Samt plateprat med Christer Falck og signering av alle de tre utgivelsene vi var med på i 2021, opplyser Kai Tønnessen.
