Lydhør forfattersamling

Bokbad fenget på festningen.

Jan Kjærstad har spilt keyboard i band og opptrådt på legendariske Club7. Levi Henriksen tok en 15 år lang omvei tilbake til bassgitaren. Begge bruker musikk, band og låter i sine forfatterskap. De ble kuppet til en musikalsk bokpub på Kongsvinger med Lars Ovlien etter å ha vært løsmunnede på Facebook.

Det visste mange å være takknemlige for fredag kveld. Historiefortellerne kvitterte med å fortelle historier fra de var unge. Jan Kjærstad som spilte singler på bærbar platespiller for å sjarmere jentene på stranda. Levi som prøvde å ragge damer i folkevogn med miks-kassetter av favorittartistene.

Ingen av delene gjorde visstnok susen.

Resten av den timelange seansen er vanskelig å begå dekkende ordgyteri om, utover at det var vel verdt både tiden og turen. Hadde man enda vært låtskriver, for å bruke Jan Kjærstads sammenligning, så kunne man formidlet mer på tre og et halvt minutt enn hva som er mulig med for eksempel en 640 siders, kompleks roman. For ikke å snakke om en nyhetsartikkel.

– Å skrive er å forsøke å lage harmonier, sa Jan Kjærstad. Han la musikken på hylla og misunner at kollega Henriksen behersker begge kunstformer.

– Jeg er mer monoman, smilte Kjærstad. Men en av hans romaner hadde vært umulig å skrive uten Mahlers syvende symfoni, avslørte han.

Levi innrømte at det er mer morsomt å spille i band enn å skrive om det.

Ingen av fredagens hovedpersoner i bokbadet hører på musikk mens de skriver litteratur, men kan bruke musikk for å forberede seg til ei økt foran skrivemaskinen. For å sette stemningen.

Det ble forøvrig ikke spilt en eneste tone under den musikk-fokuserte bokpraten. Stemningen var likevel god. Og høy.