Rørt Gimse spilte til stående applaus på hjemmebane: – En av mine aller største favoritter

Det er lite Håvard Gimse verdsetter like mye som stående applaus hjemme på Kongsvinger.

Vinger kirke var bra fylt opp med folk en tirsdag kveld. Det var fordi Håvard Gimse skulle spille og ikke minst fortelle om den polske komponisten Frédéric Chopin.

Alt fra unge barndomsår i Polen, og videre til Wien og så Paris.

– En av få komponister som hadde en lykkelig barndom. Kanskje ikke en eneste diagnose hadde han heller, fortalte Gimse til latter fra publikum.

Historien går frem til Chopin dør 39 år gammel. Dette er ikke hver dag man får muligheten til å overvære, og etter to timer med ren spilleglede så Gimse ganske så rørt ut over den varme responsen.

– Det er jo alltid veldig stort å spille hjemme, sier han om den lille tjuvstarten til Chopin-turneen sin.

Viktig del av Gimse

Musikk er som kjent følelser og identitet. Gimse kan fortelle om et tett forhold til Chopin opp gjennom årene.

– Han er en av mine aller største favoritter. Det er han blant de fleste pianister rundt om i verden også, tror jeg. Det var vel litt tilfeldig at Operaen ønsket at jeg skulle spille Chopin, men det var bare å kaste seg over.

– Et par av disse stykkene har jeg spilt helt siden jeg var liten, forteller Gimse.

Ettersom han bare skrev stykker som pianist, er han ikke fullt så berømt som for eksempel Mozart, Beethoven og Bach.

Til gjengjeld er Chopin en mann som pianister fråtser i, tillegger Gimse. Gimse sier ellers at han kan kjenne seg igjen i mye av det Chopin har skrevet.

– Det krever mye å spille Chopin også. Det er alltid noe du ville ha gjort bedre, men alt i alt var det veldig moro å få spille.

– Skulle blitt en stille samtale

– Hva er det du skulle likt å snakke med Chopin om, hvis du fikk møte ham?

Gimse må le litt og tenke seg om. Chopin var som Gimse nevnte flere ganger i løpet av kvelden; en introvert mann. Gimse på sin side skulle ha blitt stum av beundring.

– Jeg tror det skulle blitt en stille samtale. Jeg hadde vel bedt ham om å spille litt, for det var slik han uttrykte seg best.

Litt bortreist i musikken kan også Gimse se seg selv, men ikke fult så mye som Chopin.

– Det sies at en gang kom det en dame inn i rommet mens han øvde, og forstyrret ham. Da skal det ha tatt flere minutter før han kom til seg selv og klarte å spille igjen. Han var helt inne i sin egen boble. Det er i hvert fall mulig å avbryte meg og få kontakt, sier Gimse.