Vera Wold gir ut bok om andre verdenskrig
I november kommer forfatterens andre lokalhistoriske bok. Denne gangen er det livet til vanlige Kongsvingerfolk under krigen som er temaet.
— Setter man seg først ned i sofaen for å slappe av mister man sjansen til å gjøre det man virkelig brenner for, sier Vera Wold.
Den tidligere journalisten jobbet i en årrekke i Glåmdalen og hos NRK på Kongsvinger. Nå har hun vært pensjonist i sju år, men hun har på ingen måte satt seg ned for å slappe av. Hun har blant annet vært frivillig i ulike flyktningleirer i Hellas, hun holder foredrag og jobber som museumsvert.
I 2018 debuterte hun som forfatter med boka «Den are sia – historier om dem som holdt julene i gang». Den gang var temaet arbeidsfolk i Kongsvinger på slutten av 1800-tallet.
Til høsten utvider Wold sitt forfatterskap med en ny bok. Hun har tatt for seg hvordan livet var for dem som bodde i Kongsvinger under andre verdenskrig.
— Jeg har vært interessert i lokalhistorie lenge, og jeg er særlig nysgjerrig på alminnelige folk. Alle har hørt mye om andre verdenskrig, men da hører man gjerne om de som var involvert i det militære, kongen, embetsmenn eller andre man regner som «dom fine». Jeg vil fortelle en annen historie, den hittil ukjente historien om vanlige folks hverdag, sier hun.
Det begynte med Reidun
Wold forteller at ideen om boka startet på fengselsmuseet, der hun i sommer jobber frivillig som museumsvert. Tidligere fengselsdirektør og leder av museet, Svein Arne Tvedt, fortalte en historie om en ung jente som gjorde stort inntrykk på Wold.
Reidun Øvestad var datter av direktøren på Kongsvinger Fengsel, og hun tilbragte store deler av sin barndom der. Fra 1951 sonet flere tyske gestapister ved fengselet, og Reidun ble en slags maskot for dem. Gestapistene sang, tegnet og ga henne gaver. Hun var også tilstede da to gestapister rømte, noe som ble en stor nyhetssak.
Vera Wold leste seg opp på historien om Reidun, og gravearbeidet ble etter hvert større og involverte flere mennesker. Etter hvert som tiden gikk gravde Wold frem så mye at det var nødt til å bli en bok.
I boka vil man også kunne lese om om krigsbarnet Knut, lærerfangene, jødiske Josef Berg som ble sendt til Auschwitz og andre Kongsvingerfolk som fikk sin hverdag endret som følge av krigen.
Mange jern i ilden
Arbeidet med boka har tatt rundt to år. Det er research som har tatt mest tid, og Vera Wold forteller at hun som regel har undersøkte flere historier samtidig. Hun har brukt gamle arkiver, nasjonalbibliotekets nettside og ikke minst snakket med folk som har lånt ut brev, bilder og dagbøker.
— Jeg har gode støttespillere. Blant annet har Per Øivind Skarphol lest gjennom manuskriptet. Han er jo et tidsvitne og husker krigen, så det har vært flott å ha ham med på laget, sier hun.
Det meste arbeidet har hun likevel gjort på egen hånd. Boka gis ut på Wolds eget forlag, og hun står for markedsføring og salget selv. Wold kan også røpe at hun allerede har andre prosjekter på gang.
— Det hender jeg tenker «å gud, hva har jeg dratt i gang», men det er jo så morsomt også! Jeg vet jo ikke hvor lenge hodet og kroppen henger med, og det er så mye jeg har lyst å gjøre, så da må jeg gjøre det nå. Jeg tenker også at skulle jeg falle om er det greit, jeg har opplevd så mye og jeg er fornøyd med det jeg har gjort, sier hun.
