Ble kalt gud av Eirik Jensen – nå er Knut med i Netflix-serien om Jensen-saken

Knut Holen er med i den nye true crime-serien «Mr. Good – Gåten Eirik Jensen», som hadde premiere på Netflix fredag. Holen, som sammenligner Jensen-saken med Baneheia-saken, besøkte nylig den narko- og korrupsjonsdømte ex-politimannen i fengselet på Vardåsen.

– Jeg fikk en forespørsel fra Eirik Jensen som ønsket besøk av meg. Som medmenneske hadde jeg ingen betenkeligheter med det. Han fortalte da at jeg er den eneste av hans tidligere sjefer som har besøkt han i fengselet, sier Knut Holen til Mitt Kongsvinger.

Kongsvinger-karen forteller at Jensen hadde et stort behov for å prate om saken sin, og at det også ble tid til å mimre om gamledager.

– De to timene vi fikk sammen gikk fort, og jeg tror han satte pris på besøket, sier Holen, som hadde en rekke ledende stillinger i politiet før han gikk av med pensjon. I en kort periode på 1980-tallet var han Jensens sjef.

Jensen-saken er den største politiskandalen i norsk historie. Jensen, som selv er tidligere polititopp, ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og narkotikasmugling under særdeles skjerpende omstendigheter. Jensen har hele tiden hevdet sin uskyld, men soner nå sin dom bak murene i Kongsvinger fengsel på Vardåsen. Og det var altså der Knut Holen nylig besøkte han.

– Jeg har egentlig lite kjennskap til den tragiske saken som Netflix-serien retter søkelyset på. Men da jeg fikk en henvendelse om å stille opp for å fortelle om mine erfaringer med Eirik Jensen, så valgte jeg å gjøre det, sier Holen.

Eirik Jensen var kjent for å være i opposisjon mot sine ledere. Likevel er det ingen tvil om at Knut Holen var en leder han respekterte. I Jensens bok «På innsiden – Historien om mitt politiliv», omtales Knut Holen som en gud. Jensen skriver om den gangen da han lagde et notat om hvordan han mente ting burde organiseres:

«Så da jeg forvilla meg til å skrive et notat, som i en kritisk tone antydet at en samordning mellom narkotikaseksjonen og sivile på ordensavdelingen kunne føre til mer effektivitet i slottsparkproblematikken, ble jeg ganske raskt henta inn – direkte til en av lederne ved seksjonen, Knut Holen. Holen var en gud i gamle dager. Han har i nyere tid bygget opp Stovner politistasjon og vært nestkommanderende i Kripos. Sist, men ikke minst, bygget han opp PU – Politiets utlendingsenhet. Den gang jeg ble kjent med ham, var han eldste førstebetjent. Mannen hadde et temperament alle hadde hørt om og en tordenstemme som gjorde deg til en liten gutt hver gang han snakka til deg, uansett i hvilken situasjon det var. Holen gikk rundt i spisse cowboy-boots og pakistansk skinnjakke, og da han lurte på hva faen det var jeg mente med skrivet mitt, var jeg ikke store karen. Jeg fikk etter hvert forklart meg, og vi kom i en slags dialog der tanken om å skape en hospitantordning oppsto.»

Litt lengre bak i boka skriver Jensen følgende:

«Selv om jeg har vært en smule uheldig med mine nærmeste sjefer på slutten av karrieren, så er fortsatt org-krim-greina av politiet i Oslo stedet jeg hører hjemme. Det er der hjertet mitt ligger, det er der jeg har lagt igjen mesteparten av mine ressurser som medarbeider og som leder. Slik kunne det ikke vært uten alle de gode sjefene jeg har hatt, folk som Iver Stensrud, Leif A. Lier, Odd Berner Malme, Truls Fyhn, Kåre Stølen, Inge Sundeng og Knut Holen og mange flere. Folk som har hatt steile meninger, som gjerne var sinna og hadde et flammende temperament. Samtidig var det folk som tålte å bli utfordra, som tålte et miljø med strømninger – sånn jeg også likte å ha det da jeg var leder med personalansvar.»

– Hvilken relasjon hadde du til Jensen?

– Jeg hadde kontakt med han fra rundt 1982 til 1996/97. Deretter hadde vi ingen kontakt før jeg besøkte han i fengselet for en måneds tid siden. Jeg var sjefen til Eirik Jensen i bare tre måneder da han hospiterte i min avdeling i narkotikapolitiet. Jeg var på det tidspunktet spaningssjef i narkotikapolitiet, og hadde blant ansvar for alt operativt arbeid. Han søkte om fast jobb, men da fortalte jeg han at han trengte mer politierfaring. Nåløyet for å få jobb i narkotikapolitiet var ganske så trangt på den tiden. Det var svært populært å jobbe der, sier Holen, som etter hvert ble nestleder i narkotikapolitiet frem til han sluttet der i 1987. Siden har han blant annet vært nestleder i Kripos, og han ble også utpekt til å etablere den nye Utlendingsenheten i politiet. Den oppgaven ble han tildelt av Kongen i statsråd. Men tittelen politimester skal egentlig ikke utnevnes til personer som ikke har juridisk embetseksamen. At politi -og departementsledelsen gjorde et unntak for Holen er et solid skussmål i seg selv.

– Rett etter at jeg sluttet i narkotikapolitiet ble Eirik Jensen ansatt der. Men jeg har hatt med Jensen å gjøre i alle jobber jeg har hatt etter det. Vi møttes blant annet i forbindelse med faglige samlinger. Da jeg var nestleder i Kripos, ble han ofte hentet inn for å forelese om organisert kriminalitet.

– Hvordan vil du beskrive Eirik Jensen som politimann?

– Han var vanskelig å styre, ville gå sine egne veier. På alle måter en utradisjonell politimann og en spesiell person. Jeg synes Eirik Jensen hadde altfor tett kontakt med kriminelle, og det ble også hans bane. Men, og det er viktig å understreke, han oppnådde utrolig gode resultater. Så bra at alle la merke til det. Jeg opplevde Eirik som meget hyggelig og faglig dyktig. Han var en mester på dialogmodellen. Han ønsket dialog fremfor voldsomme konfrontasjoner. Det lyktes han spesielt godt med under gjeng-konflikten og MC-krigen.

– Hva tenkte du da han ble arrestert?

– Jeg ble sjokkert!

– Er Jensen skurk eller purk?

– Jeg skal være forsiktig med å uttale meg så mye han er uskyldig eller ikke. Men jeg vil likevel sammenligne Jensen-saken med Baneheia-saken. Jeg sa tidlig i Baneheia-saken at det ikke var bra at det ble stolt blindt på forklaringene til Jan Helge Andersen, og jeg mener retten og påtalemyndighetene la for stor vekt på det Gjermund Cappelen fortalte i saken mot Eirik Jensen. Nå viser det seg at jeg får rett i Baneheia-saken, sier Holen, som under den saken jobbet i Kripos. Det var han som tok initiativet til å utarbeide en gjerningsmannsprofil. Den indikerte at det var bare en gjerningsmann, uten at retten la vekt på det.

– Og så må jeg også få lov til å si at med de holdningene Eirik Jensen hadde til narkotika, så fatter jeg ikke at han har medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj.

Holen er også forundret over at Eirik Jensens ledere i Oslo Politidistrikt lot han drive politiarbeid på sin måte i så mange år, uten å foreta seg noe.

– Alle støttet og hyllet han for resultatene han oppnådde. Hvem tjente på det, jo lederne hans. Men hvor var de under rettssaken? Borte vekk! De var bare ute etter å redde sitt eget skinn. Det synes jeg er dårlig.

– Tror du Eirik Jensen noen gang vil få opp igjen saken sin og bli frikjent?

– Nei, jeg tror saken er kjørt for Jensen.

Jeg synes Eirik Jensen hadde altfor tett kontakt med kriminelle, og det ble også hans bane.