Fleksnes-hatten fra Kongsvinger
Verden er full av tilfeldigheter. En britisk situasjonskomedie, en jazzmusiker som ble komiker, en lagerfrakk og en sportshatt fra Carsten E. Rosenvinge på Kongsvinger er alle viktige ingredienser i en av Norges største TV-suksesser.
Rolv Wesenlund var jazzmusiker tidig på 60-tallet, men etter hvert gled han over i rollen som komiker og skuespiller. Under en revy i Göteborg traff han svenske Bo Hermansson, og de to ble sittende å snakke mye om fremtidens TV. Det førte til Publikfriarna på svensk TV, samt Og takk for det på NRK.
Sketsjene ble letter hvert lange, noe som førte til tanken om en komiserie. Den første episoden med Fleksnes fataliteter begynte innspillingen på Majorstua i Oslo. Serien var basert på den britiske komiserien Hancock’s Half Hour, skrevet av Ray Galton og Alan Simpson, etter at Hermansson hadde gjort et dypdykk i BBC sine arkiver for å hente ideer. Hermansson tok også med seg serien Steptoe and Son til Sveriges Televisjon, der den dukket opp som Albert og Herbert i 1974.
Fleksnes ble tilpasset norske forhold. Hovedpersonen hadde allerede fått sin ikoniske frakk, men manglet et hodeplagg. Wesenlund og Hermansson gikk inn i nærmeste butikk og kjøpte sportshatten Sporty i tweed fra Carsten E. Rosenvinge på Kongsvinger. Den var perfekt!
Hatten fra Kongsvinger
I 1933 startet den da 23 år gamle Carsten E. Rosenvinge produksjon av luer og hatter i Tollbugata i Oslo, med bare to syersker på lønningslisten. Lokaler ble dyrere i hovedstaden i etterkrigstiden, og tilgangen på syerske var heller ikke enkel. Tidlig i 1951 leide bedriften derfor andre etasje av Indlandspostens lokaler i Brugata 16 på Kongsvinger, der det er legesenter i dag.
Under vekstsentertiden på Kongsvinger ble det bygget ny fabrikk nede ved brua på den gamle markensplassen i byen. Det var store diskusjoner i kommunestyret. På den ene siden ønsket de folkevalgte å satse på industri, på den annen side var det skepsis til det forretningsmessige. Til slutt var det bare Harald Aamodt som stemte i mot å gi en kommunal garanti. Den nye fabrikken åpnet i januar 1962.
«Carsten E. Rosenvinge har bygd sin bedrift opp fra nær sagt ingen ting til landets ledende bedrift i sin bransje,» skrev Glåmdalen ved åpningen. Den nye fabrikken med sine 50 ansatte og 2500 m2 flate var naturlig nok en stor nyhet.
Urolige år
Det viste seg at satsingen var for stor, bedriften gikk konkurs og Rosenvinge-familien måtte selge nesten alt de eide. I dag er det kun noen kjellervegger igjen av fabrikken, gjemt under Kongssenteret. Takket være velvilje fra store kunder startet produksjonen opp igjen på Langeland i 1965. De flyttet etterhvert over til Skyrudbygget på hjørnet av Storgata og Eidemsgate i 1967. Det var tross alt en viktig arbeidsplass, særlig for mange unge kvinner.
– Jeg begynte hos Rosenvinge i 1963 og var med da vi flyttet først til Langeland og så til Storgaten. Carsten E. Rosenvinge var en flott sjef og vi hadde det mye moro i årene jeg jobbet der, forteller Kari Nordli.
Hun jobbet til å begynne på sentralbordet og gikk raskt videre til ordrekontoret. Så ble hun daglig leder for Kongsvinger-fabrikken på 80-tallet. Mannen Arvid hjalp etter hvert til, blant annet reparerte han hatten til Kong Harald V, men det er en annen historie. Vi snakker jo om Fleksnes.
– Jeg husker godt at sportshatten ble veldig populær på 70-tallet. Den ble produsert på Kongsvinger i mange år. Så begynte interessen for herrehatter å dale utover 80-tallet, mens interessen for damehatter, barneluer og uniformsluer holdt lenger.
Kari var med på Kongsvinger fram til selskapet ble solgt i 1999 og deretter lagt ned i 2001. Etter 68 år var Carsten E. Rosenvinge historie.
En nasjonalskatt
Første kapittel om Fleksnes fikk navnet «Fysiske fordeler». Hovedpersonen står i en klesbutikk og prøver ut ulike antrekk, før han oppgitt går ut av butikken – med den ikoniske hatten på hodet. Den ble en umiddelbar suksess hos både publikum og anmeldere. På Romerike var det ingen som gikk på kino onsdag, folk var benket foran TV-skjermen.
Utover 70-tallet kom den ene klassikeren etter den andre. Vi ble kjent med Moder’n i Aud Schønemanns skikkelse, og en rekke andre figurer. Ja, Kongsvinger ble til og med nevnt i episoden «Ta plass – lukk dørene (Lager76)».
– Jeg har opplevd det flere ganger, å stå på en utescene om sommeren med tre tusen Fleksnes-hatter rundt omkring, fortalte Rolf Wesenlund i en NRK-dokumentar for noen år siden.
I dag lever Fleksnes videre som en viktig del av norsk historie. Og hatten ble produsert på Kongsvinger.
I år er det 50 år siden Fleksnes fataliteter ble vist på NRK. I den anledningen arrangerer Mitt Kongsvinger og Kongsvinger kommune en helaften med Marve Fleksnes på Rådhusteatret.
Les eller se mer:
- Her kan du se Fleksnes fataliteter på NRK
- Les mer om firmaet Carsten E. Rosenvinge på sidene til Kongsvinger-Vinger Historielag
- Se dokumentar om Fleksnes og hatten laget av Andreas Diesen
