Rettersted, bilsakkyndig og brannstasjon

Når Kongsvinger snart får ny brannstasjon står den på historisk grunn. Galgebakken var stedet der forbrytere måtte bøte med livet før i tiden og her fikk bilsakkyndige sitt nye bygg i 1965. En av de som flyttet til Kongsvinger for å jobbe der var Jan Bolsgård.

– Jeg begynte som bilsakkyndige i Drøbak, men søkte meg til Kongsvinger fordi det var så fine fasiliteter her, forteller Jan Bolsgård.

Tidlig på 60-tallet var det store planer for utvikling av vekstsenteret Kongsvinger, og hvor veiene skulle gå var ett av mange stridsspørsmål. Et alternativ var å legge en ny vei bak festningen, over skjæret og ned over gartner Hexums løkke til Langeland. Til slutt ba formannskapet Statens vegvesen om å vurdere en annen linje, og det åpnet for at Bilsakkyndige kunne bygge nye lokaler.

I 1961 bygget staten ny riksvei mellom Fulu og Øiset. Det var behov for fyllmasse, og samtidig var kneika over Galgebakken på veien mot Oslo kjent for å være problematisk for bilførere, særlig om vinteren. Derfor tok man ut 25 000 m3 fyllmasse fra åsryggen og løste to problemer på samme tid.

– Jeg husker det var et grustak som ble benyttet som byggetomt. Noen i Veidirektoratet hadde vært i Tyskland og sett på moderne trafikkstasjoner, og det var inspirasjonen for anleggene i Kristiansand og Kongsvinger.

Iskaldt første vinteren

I juni 1964 begynte Ø.M. Fjeld byggearbeidene og i mars 1965 stod lokalene klare. Et imponerende spesialbygg for å kontrollere biler og gjennomføre førerprøver, med 280 m2 kontrollhall og et tilsvarende område med kontorer. Prisen var 900 000 kr og de ti ansatte under ledelse av Gunnar Bie Larsen gledet seg stort. Bygget hadde topp moderne teknologi, inkludert et signalsystem som viste hvor de bilsakkyndige oppholdt seg og et rørpost-anlegg.

– Det største problemet var at kontrollhallen var åpen, og første vinteren var det under 30 kuldegrader. Jeg og en kollega var på Øyermoen og kjøpte oss militærfrakker for ikke å fryse ihjel. Oljen var så tjukk på grunn av kulda at sikringen røyk da vi skulle starte bremsemåleren, minnes Bolsgård.

Etter ett års drift ble det bestemt å bygge vegger på kontrollhallen, til stor glede for alle som hadde jobbet utendørs det første året.

Byen vokser utover

Den gamle Kongeveien mellom fra Sverige gikk langs Vrangselven til Tråstad. Her krysset den Glomma og gikk opp til kirken. Derfra gikk den videre over gården Langeland, før den dreide mot Odals Verk over Edsberg. Kongeveien skiftet navn til Øvre Langelandsvei, oppkalt etter gården Langeland øvre, som hadde vært sorenskrivergård. Den hadde blant annet tilhørt kammerråd Heber (som ga navn til Heberheimen) og selveste oberst Krebs. Hovedbygningen ligger der fortsatt, men området rundt har gjennomgått store endringer gjennom de siste 60 årene.

På denne tiden var det så vidt begynt å bli bygget hus på gartner Hexum sin løkke. Det lå også noen hus på selve Galgebakken, men Hexumløkka var helt annerledes enn slik vi kjenner den i dag. Mathallen var ennå ikke bygget og lekeplassen var myrområde der ungene kunne risikere å både bli bløte og sette seg fast, i stedet for å spille fotball og langs O.A. Hexums vei rant det en bekk.

Kongeveien og retterstedet

Historien om Galgebakken strekker seg mange hundre år tilbake. Offentlige henrettelser skulle helst skje langs en hovedferdselsåre, slik at de henrettede kunne stilles ut til skrekk og advarsel. Retterstedet i Vinger lå på oversiden av Kongeveien, i bakken ovenfor der Bilsakkyndige skulle få sitt flotte anlegg.

Det var ulike årsaker til at folk ble henrettet, og det hjalp ikke at Christian V innførte strenge lover på 1680-tallet som tok utgangspunkt i mosebøkene. En mann ble brent levende ble for unaturlig omgang med en hoppe, en annen for gudsbespottelse.

I 1752 ble to soldater henrettet. En av disse, Tjøstel Ellefsen, kom fra et belastet hjem i Gudbrandsdalen. Han brøt opp pengeskrinet til en løytnant han var oppasser for, og det ble starten på en kort men hektisk kriminell karriere der han blant annet drepte en mann. Ellefsen mistet livet på Galgebakken i mai 1752. Levningene etter de henrettede skal ha blitt funnet under gravearbeider.

Den siste henrettelse

En junidag i 1817 endte Hans Skreksrudhagen livet på Galgebakken, bare 33 år gammel. Han ble dømt for å ha slått ihjel sin kone Lisbet. Avisen Glommendalen skrev i 1886 en artikkel om henrettelsen, og de hadde et øyenvitne i da 84 år gamle Aslak Amundsen Nyhus.

Skreksrudhagen skulle miste livet med «Steile og Hjul». I følge Nyhus hadde skarpretter Anton Lædel reist skafottet mindre enn 100 skritt fra Kongeveien, på et sted der det i 1886 stod to stuer. Det skal sies at Nyhus mente han var 10-12 år gammel, men han nok var 16 år ut fra fødselsår og når henrettelsen fant sted, så vi får ta detaljene med en klype salt. Det er uansett interessant å høre hva den gamle mannen husker:

«I jorden på retterstedet var nedsatt på den ene ende en temmelig tykk og lang stokk, oppe mot den øvre ende av denne var et stillas i form av et hjul slått rundt stokken, og opp til stillaset førte en stige. Her hadde man altså Steilen, Hjulet og Staken.»

Militære fra Kongsvinger festning stod på geledd, og bak dem en mengde mennesker. Når henrettelsen hadde funnet sted måtte mestermann Lædel få hjelp av en uærlig slave fra festningen til å løfte kroppen opp på hjulet, fordi den var så tung. Kroppen lå på hjulet i over ett år, da det endelig ble bestemt å ta det ned.

Biltilsynet flytter

Vi er tilbake i nåtid. Bilsakkyndige ble omorganisert til Biltilsynet i 1977 og fra midten av 90-tallet ble det til trafikkstasjon. De gamle lokalene ved Øvre Langelandsvei ble utdaterte og i desember 1998 åpnet den nye trafikkstasjonen på sørsiden av elven, også denne gangen langs kongeveien. Nå var Statens Vegvesen med på lasset. De nye lokalene var på 1750 m2 og Ø.M. Fjeld var nok en gang byggherre. Bolsgård var med på ferden til andre siden av elven.

– Jeg rakk fire år i den nye trafikkstasjonen før jeg pensjonerte meg. Vi fikk naturligvis mye fint utstyr når vi flyttet, men samtidig må jeg si vi hadde mange fine år ved Galgebakken, forteller han.

De gamle lokalene som ble bygget for bilsakkyndige på 60-tallet ble både verksted og butikk i årene etterpå. I 2020 ble bygget bestemt revet for å gi plass til en ny og lenge etterlengtet brannstasjon, som etter planen skal stå klar i 2023. Ironisk nok er det Ø.M. Fjeld gjennom underavdelingen Wito som sluttfører arbeidet på brannstasjonen også. Et bygg som virkelig ligger på historisk grunn.