Tilbyr en annen versjon av Solør-Odal bunaden
I mange år har det vært to versjoner av solør-odal kvinnebunaden. Etter flere år med rekonstruksjon, kan Anny Strand tilby en annen versjon i en høyere kategori.
Gatene er smale, og husene står tett i tett. Innenfor en lav dør på bakkeplan i Oslo, sitter Anny Strand og syr bunader. Hun skaper ikke hvilken som helst bunad, men en rekonstruert bunad fra Solør og Odalen. Denne kvinne-bunaden brukte hun to år på å rekonstruere. Reisen startet i 2013, og frem til hennes egen Solør-Odal bunad sto ferdig i 2015, reiste hun innom de fleste museer i området for å gjøre et grundig, historisk arbeid. Sammen med forfatteren av Norsk bunadsleksikon, Bjørn Sverre Hol Haugen, har hun sett på mange originale stoffer og klesplagg fra 1700-tallet. Det er fra denne tidsperioden den ferdige bunaden stammer fra.
– Det har vært en lang og spennende reise, men nå er det lagd til sammen omtrent 30 rekonstruerte Solør-Odal bunader, sier Anny.
Unike bunader
Innenfor den lave døren i Oslo, så er det ikke bare Anny som sitter og syr. To damer sitter konsentrert og fokuserer på arbeidet sitt. Strykemaskinen bak dem har akkurat blitt skrudd på, og den putrer og surkler forsiktig i bakgrunnen. Magnhild Peggy Jones Gilje og Kristine Kandal-Ilagsmoen er i en lærlingperiode, og Anny er en av de som lærer de om bunadstilvirkning. De lager nå hver sin rekonstruerte versjon av Solør-Odal bunaden.
– Anny er veldig pedagogisk og en utrolig dyktig bunadstilvirker. Noe av det som er så fantastisk ved å lære om den rekonstruerte Solør-Odal kvinne-bunaden, er at de ikke trenger å være like. Det er flere forskjellige muligheter og kombinasjoner man kan sette sammen, og bunaden blir fortsatt historisk korrekt, sier Kristine.
Vedlikeholder drakttradisjonen
Den rekonstruerte bunaden er i kategori tre. Store norske leksikon forklarer at bunader i kategori tre er systematisk rekonstruert på grunnlag av bevarte, gamle folkedraktplagg, som er fra samme område og periode. I tillegg til at plaggene hører til samme drakttype.
– Det er fint og viktig å kunne ta vare på drakttradisjonene og holde den ved like, sier Anny.
Det er allerede to andre bunader som tilhører Solør-Odal. Den ene er brodert, den ble utarbeidet på 1930-tallet og tilhører kategori fem. Det betyr at den er inspirert av folkedrakten, men relativt fritt komponert. Den andre bunaden er nokså lik den Anny har rekonstruert, men ikke helt. Denne bunaden ble godkjent i 1958, og har i mange år vært en av de enestående tilbudene for de som ønsker bunad tilknyttet området. Denne bunaden ligger i kategori fire. I følge Store norske leksikon er dette bunader som er laget på grunnlag av et tilfeldig og mangelfullt, gammelt draktmateriale.
Ønsker lokalt materiale
Anny fortsetter sitt arbeid med den rekonstruerte bunaden, og nå jobber hun med å skape en lomme til drakten fra samme tidsperiode. Hun fikk støtte til dette i fjor gjennom Kulturrådet og Folkekunststipendet. Det har da vært en 50 prosent stilling hvor hun har vært på mange forskjellige museer og studert stoffer, formen på vesker, veske-låser og historien rundt.
– Det er en veske som vil henge under forkleet. Derfor vil den ikke synes så godt. Likevel skal den også være historisk rekonstruert fra samme tidsperiode, sier Anny.
Akkurat nå kommer stoffet til bunaden håndlagd fra Sverige, men hun leter for tiden etter lokale som kan håndlage stoffer som hun kan bruke.
Bunadstilvirker på Magnor
Besteforeldrene og moren hennes er fra Mo i Nord-Odal, men Anny er født og oppvokst i Oslo. Nå ser det ut til at mye av fremtiden vil tilbringes på Magnor. Der kjøpte Anny og hennes samboer et småbruk i desember 2021. Nå pusser de opp, og Anny ser fram til å kunne bringe arbeidet sitt til småbruket.
– Jeg kommer nok til å arbeide både i Oslo og på Magnor, sier Anny.
