Tor står Fjeld-støtt

Bladet Kapital publiserer årlig en oversikt over Norges 400 rikeste. Ifølge fjorårets oversikt var det 48 personer i dette landet som hadde større formue enn Tor Øivind Fjeld fra Kongsvinger. Når påskekosen nå senker seg sitter han med sin 6,3 milliarders formue et sted oppe i fjellheimen i sin enkle hytte på 65 m2 uten innlagt strøm og vann.

For Tor Øivind Fjeld er formue-lista i bladet Kapital helt uten interesse. Han fikk en farsarv i fanget, og har vist at han har tatt familiebedriften både til himmels og inn i framtida. Neste år markerer entreprenørselskapet Ø.M. Fjeld sitt 75.år. Det vet allerede 74 år gamle Tor Øivind vil skje Fjeld-støtt.

Men det var ikke alltid sikkert at det skulle bli slike fjellstøe nedslag for ØMFs årsregnskaper. Da Tor Øivind overtok roret på kontorene i Gaupevegen på Rasta midt på 80-tallet, var Norge og verden på full fart inn i en alvorlig bank- og finanskrise.

– Jeg husker vår mangeårige økonomisjef Gunnar Melby og jeg satt og ikke ante hvordan vi skulle få betalt lønningene neste måned. Ingen oppdrag i et marked som ble tørket ut var for å si det enkelt knalltøft, minnes Fjeld i dag.

Et familie-eventyr

Ø.M. Fjeld-konsernet er på alle måter en sjelden suksesshistorie selv i nasjonal næringslivssammenheng. I dag omsetter entreprenørdelen av konsernet med sine mange datterselskap for rundt fire milliarder kroner i året. ØMF har i dag vel 550 ansatte fordelt på 9 steder rundt om på Østlandet, og regnes som Norges 4.største rene byggentreprenør-selskap. I dag består konsernet av mye mer enn bare entreprenørvirksomheten. Morselskapet i konsernet har kjøpt seg opp til vel 16 prosent eierandel i giganten AF Gruppen, samt er en aktiv investerings-spiller spesielt i eiendom.

Det var lite som tydet på at det skulle bli slik da Tor Øivinds foreldre, Ingeborg og Øivind Martin, kom til Kongsvinger i 1945. Fortsatt var det tyskerne som herjet, og for den 26-årige ingeniøren fra Tønsberg åpnet det seg en mulighet for et oppdrag med muligheter for å unngå å jobbe for tyskerne. Turbinrøret til kraftstasjonen til Brødbøl kraftverk på Austmarka var i elendig forfatning og ga den unge ingeniøren en mulighet til å tjene noen kroner som kunne gi en start på livet han og kjæresten hadde planlagt.

– For 250 kroner i lønn i måneden utførte jeg diverse og planlegging- og tegneoppgaver. Etter det ble fredssommeren 1945 en eneste stor solskinnsdag, mimret Øivind M. selv i et senere jubileumsskrift.

Egentlig skulle det unge paret tilbake til Tønsberg og etablere seg der de kom fra. Historien ville det helt annerledes.

Rektor Gillebo ved Sæter Landbruksskole tok kontakt med Øivind M ., og spurte om han kunne ta på seg ulike bygningsmessige arbeider ved skolen. Dette takket han ja til og Øivind og Ingeborg ble innlosjert ved internatskolen på samme sted. Det var slett ingen enkel start, men Fjeld senior skaffet seg raskt et godt skussmål.

Resten er historie – og på mange vis en vesentlig del av det moderne Kongsvingers utvikling.

Øivind M. gikk bort i 2011, 93 år gammel. Men han fikk med seg at sønnen på alle vis førte arven videre på en imponerende måte, og at han tok selskapet videre fra den lokale historien faren hadde bygd opp i etterkrigstida.

ØMFs historie og vekst betyr mye for Tor Øivind Fjeld. Han vet godt at uten den vekst og de oppdrag ØMF fikk i denne byen, ville aldri selskapet kommet dit det er i dag.

– Det var selvsagt en helt annen tid, men vi har alle noe å lære av de som gjorde Kongsvinger fra et tettsted til en by. Det ville ingen ha fått til uten en utpreget evne til å skape noe sammen, og en offensiv tankegang basert på et ønske om utvikling, mener Tor Øivind.

Beslutningene i rådstua

I dagens bybilde finnes det et ØMF-avtrykk hvor enn du måtte se deg rundt. De fleste av byens boligblokker, den nye KUSK-skolen, de nye leilighetsbyggene i byen, og slik kunne vi fortsatt å ramse opp bygg. Listen over bygningsmasse der ØMF har stått for jobben er enorm.

Historiene er mange om måten noen av byens ledende skikkelser stakk hodene sammen og besluttet det meste til tider.

– Det ville ikke kunne gjøres slik i dag, men den gang viste det seg at det ga resultater som var til beste for byen og utviklingen på den tiden. De ville og klarte å bygge en by.

Tor Øivind fikk selv oppleve deler av de enkle beslutnings-veiene den gang.

– Det var mange «vedtak» fattet av noen få i rådstua, medgir han.

De fleste bybeboere litt opp i årene vil nikke gjenkjennende til rådstua, selv om de kanskje selv aldri satt ved smørbrødbordene i den bakre delen av daværende Rådhus Restauranten.

Men da personer som ordfører Nordvald Strand, rådmann R.M. Olsen, Ø.M.Fjeld og Glåmdalen-redaktør Egil Toreng lukket døra ble det fattet mange vedtak uten særlige krav om formaliteter og beslutningsprosesser.

– Alle forstår at vi ikke kan ha det slik i dag, men jeg savner og ser behovet for politikere som er villig til å stå fram og lede an selv i dagens mye mer formaliserte utvikling, sier han i dag.

Daglig flyplassjobb

Etter arven fra Øivind M. midt på 80-tallet endret Tor Ø. raskt blikket til å se utover hjembyen. Veksten kom langt andre steder og raskere enn der hans far hadde bygget opp selskapet.

– Vi har mye å takke avdøde tidligere minister Kjell Borgen for hos oss.

Borgen fikk i sin tid mye av æren for at den intense flyplassdiskusjonen i 1993 endte med at Gardermoen fikk et politisk flertall i striden om en ny hovedflyplass foran Hobøl og Hurum.

For ØMF skulle det vedtaket endre bedriften totalt med sin satsning på byggeoppdrag på Romerike.

– Vi har hatt oppdrag på Gardermoen hver dag siden, også hver dag etter at flyplassen ble åpnet i 1998, forteller Fjeld.

Han understreker at alle de oppdragene ikke hadde vært mulig uten en stab og ansatte som har tilpasset seg alle de mange krav som kreves for å bygge på en flyplass også etter at den ble i full drift:

– De ansatte klarte å tilpasse seg alle krav som dukket opp. Veldig mye av dette var ikke noe stordriftsfunksjoner, men en serie av dyktige håndverkere som gjennomførte oppdrag av alle slag. Vi flyttet på en måte vår egen smie inn i terminalbyggingen når det var nødvendig.

Romerike ble på et naturlig tilholdssted for ØMF – ikke bare på grunn av flyplassen. I dens omland har det de siste årene dukket opp det ene ØMF-prosjektet etter det andre. Selskapets eventyrlige vekst har kommet alle andre steder enn i hjembyen.

– I dag er det kanskje bare rundt 5-10 prosent av omsetningen som kommer fra Kongsvinger-regionen, sier Fjeld.

Kjempet for tilhørigheten

Men Tor Øivind Fjeld har ikke glemt hvor både hans far og han selv grodde fram. Lokaliseringen av hovedkontoret i Kongsvinger har han hele veien kjempet for å beholde, selv om han innrømmer at det ikke alltid har vært intern enighet om at det burde forbli slik.

– Jeg har alltid hevdet at tilgangen til dyktige håndverkere og den stabile arbeidsstokken vi har herfra er avgjørende for driften. Det er for meg et vektig argument for at vi er blitt værende her, sier han.

Nå har han som styreleder også sikret nye gode argumenter for at byen forblir selskapets hovedsete en god stund til. Selskapets administrasjonsbygg på Rasta skal nå igjennom utvidelse og ombygging med en investeringsramme på 30 millioner.

– Vi bygger for framtida nå. Bygget er i seg selv et grønt skifte, der vi også investerer i miljømessige og bærekraftige løsninger. I disse dager borres det blant annet for nytt bergvarmeanlegg som skal serve alle byggene vår med miljøvennlig oppvarming og kjøling.

Det vil sikkert også bety noe om noen skulle komme på en ny lokaliseringsdebatt internt lenge etter at Tor Øivind selv har trukket seg tilbake.

– Men det kommer en ny generasjon etter oss og det er ikke lenger en selvfølge at de som kommer etter har samme nostalgiske og kjærlige forhold til denne byen, minner han om.

Hotell-sak på hodet

Tor Øivind Fjeld har aldri vært skuggredd og tør si sin mening. Men han har fått erfare at det ikke er bare enkelt å slå seg opp i små forhold som her. Han sier han har sluttet å lese kommentarfelt på sosiale medier der han og hans forretningsvenner i KB-systemet til tider filleristes for sin grådighet og evner til å tjene gode penger.

– Folk må mene det de vil, og det må nok jeg og andre bare avfinne oss med. Noe av det viktige for meg er blitt at jeg ikke skal framstå som sur og grinete. Derfor er det tidvis nødvendig å legge litt bånd på seg når en sier noe offentlig.

Men det finnes lokale diskusjoner som gjør at Tor Ø. retter seg opp i stolen og slår litt gnistrer når han blir provosert av lokale utsagn.

– Mange mener at hotellplanene du og KB-gruppen og Rimfeldt har for bygging av sentrumshotellet i byparken er å stille et ultimatum i trass?

– For meg er det å snu hele hotellsaken på hodet. Det var faktisk ikke vi som forlangte å bygge et hotell der. Ønske om å se på mulighetene av det kom i sin tid fra kommunen selv, ikke fra oss. Vi har brukt tiden til å jobbe fram et prosjekt som kan gjøre en slik bygging mulig. De planene har vi lagt fram. Faktum er vel at vi hadde tjent mer på om vi for lenge siden hadde lagt hotellplanene i en skuff, og heller drevet med helt andre ting, men vi mener at dett er så viktig for videre utvikling av byen at vi kan rett og slett ikke kan gi det opp.

– Noen vil også si at dere også har prøvd å kuppe Midtbyen for å bli litt rikere?

– Vi har lenge ment at akkurat det område av denne byen har et potensiale og er nødvendig å utvikle fra den triste tilstanden den er i nå. Vi la også fram en plan for måter vi mente dette kunne løses på, men kommunen ønsket en annen løsning. Dessverre er resultatet blitt en reguleringsplan jeg frykter gjør at det vil gå veldig lang tid før noen finner det lønnsomt å bygge noe som helst der, forteller han.

Det er nesten så vi kan se at Fjeld biter seg selv i tunga og tenker at det er best å si minst mulig. Men han klarer ikke helt å legge skjul på at han mener at politikere og kommunal administrasjon bør innse at en av deres viktigste roller må være å finne løsninger til beste for alle parter. Det må være en positiv dialog som inkluderer både kommune, politikere og investorer for å få til at det skal skje noe, og at det skjer framskritt og utvikling til beste for alle oss som bor her.

– En kommuneledelse er for meg som enhver annen bedrift, der administrasjonen har en daglig leder og der en ordfører er administrerende direktør. Det kommunale A/S-et må samarbeide med mange andre om den skal lykkes. Det er et slags momentum herover nå. Vi må ikke sitte i denne byen og se at steder som Jessheim og Årnes, som eksempler, stikker av gårde med all utvikling, mens vi sitter her og krangler om å finne felles løsninger. Utvikling av en by som oss krever at vi får til et sentrum der ting kan vokse utover derfra. Etter mange års erfaring hevder jeg at det også for en by er selvutviklede når en skaper vekst. Da kan vi ikke i stedet diskutere oss til stillstand og tilbakegang, sier han.

En ide til ettertanke

Tor Øivind Fjeld vet at han, ØMF og KB-gruppen må leve med mistanken om at det å mele sin egen kake er avgjørende for det de gjør og mener. Derfor er det kanskje for noen litt overraskende at byens største entreprenør kommer med en helt ny tanke og ide om det mange trodde er en del av indrefileten i framtidig lokal utbygging. Målet av å få skytebanen ut av bykjernen har mange slåss for i årevis, uten å ha kommet i land.

– Og resultatet skal vel være at ØMF skal få seg et nytt boligområde tenker mange?

– Nei, jeg mener at skytterbanen ikke bør bli boligareal i det hele tatt. Området er utrolig flott, men det ligger helt feil for boliger med sin østvendte beliggenhet. Her må jo folk stå opp før klokka seks om morgen om de vil se sola. For meg ville den beste utnyttelsen av skytebanen være å sørge for at dette blir framtidas utfartspunkt for byen. Her vil en ha gode parkeringsmuligheter og vi vil være rett ute i marka. Lag dette område til stedet vi går fra på vei ut både vinter og sommer. Lag det til et opplevelses- og rekreasjonssted der ungene får god boltreplass og vi samtidig tar vel vare på alle de historiske punktene som ligger i dette området. Vi har areal nok til å bygge nye boliger både i deler av Skriverskogen, Langeland og fortsette i Lia, mens det finnes gode muligheter for sentrumsnære leiligheter om en får realisert Gjemselund. Så la oss gjøre skytterbanen om til et sted for oss alle.

Tor Øivind Fjeld har fortsatt ikke tenkt å gi seg med å jobbe. Til det er han for glad og lysten til fortsatt å være med å skape noe, og opprettholde tryggheten til alle de mange lojale medarbeiderne han verdsetter høyt. Men allerede har hans sønn Tor Øivind jr. langt på vei fått samme arven i fanget som sin far, og det formelle eierskapet i konsernet ble overført til han i 2005. Det operative sjefsansvaret for entreprenørvirksomheten ble i 2012 overlatt vestlendingen Kjell Bjarte Kvinge, som styrelederen ikke kan få fullrost nok. Selv styrelederfunksjonen i KB-systemet mener Fjeld det nå er riktig at andre tar over.

Men de enorme formue tallene på skatteliste gir han blaffen i. Gleden over en ny laftet utedass på den enkle fjellhytta er kanskje et bilde på at han er akkurat den enkle fyren han ønsker å framstå som.

Enkelte ville kanskje ha tatt litt av med noen milliarder på bok.

Tor Øivind har beholdt begge beina Fjeld støtt på bakken.

Faktum er vel at vi hadde tjent mer på om vi for lenge siden hadde lagt hotellplanene i en skuff, og heller drevet med helt andre ting, men vi mener at dett er så viktig for videre utvikling av byen at vi kan rett og slett ikke kan gi det opp