Vitenskaps-direktør Sørensen

Kongsvinger-mannen Øyvind Sørensen er direktør for Det Norske Videnskaps-Akademi – en organisasjon kjent for utdelingen av prestisjetunge priser som Abelprisen og Kavliprisen.

Mitt Kongsvinger møter Øyvind Sørensen i Drammensveien 78 i hovedstaden. Det er her i dette ærverdige bygget Det Norske Videnskaps-Akademi holder til.

Kongsvinger-karen er direktør i Det Norske Videnskaps-Akademi, som ble stiftet i 1857. Han har jobbet ved Akademiet, som Øyvind kaller det, siden 2006. Da søkte han på oppfordring stilling der, og fikk ansvaret for de nyetablerte Kavli-prisene, forteller han.

Fin tid ved Øvrebyen

Vi tar hver vår kaffekopp og setter oss på Øyvind sitt kontor. Det ligger i første etasje i dette spesielle bygget. Det ble i sin tid bygget og brukt som privatbolig av statsråd Hans Rasmus Astrup. Astrup hadde tjent sine penger ute i Europa på tømmer og klippfisk, og fikk bygget ferdigstilt i 1887. Arkitekt Herman Major Backer stod for tegningene.

– Bygget ble overtatt av Akademiet i 1911, forteller Øyvind.

Han viser også til den store tavla i inngangspartiet. Der er det en oversikt over bidragsytere til finansieringen. Her kan man se navnene til for eksempel Kong Haakon VII og Dronning Maud.

Øyvind vokste på Kongsvinger og gikk på Øvrebyen Videregående skole.

– Det var en fin tid. Jeg har bare gode ord å si. Lærerne på skolen var flinke og holdt et faglig høyt nivå, husker han.

På oppfordring trekker Øyvind frem for eksempel Odd Kåre Gimse og Hallvard Sørli. De underviste i matematikk og fysikk, noe som også ble Øyvinds vei videre. Etter Øvrebyen gikk veien videre til Blindern og fysikkstudier. Etter endt utdannelse jobbet han i flere år ved Fysisk institutt ved universitetet. Etter en tur innom EDB Teamco (nå TietoEVERY) og USIT (Universitetets senter for informasjons­teknologi) ved universitet gikk veien videre til NIVA (Norsk institutt for vannforskning) og jobb som prosjektdirektør.

– Det var her jeg jobbet da jeg i 2006 ble bedt om å søke jobb i Akademiet, sier Øyvind.

Til forskningens fremme

Rett før vi møtes har Øyvind deltatt i et digitalt møte om bærekraftig utvikling.

– I dag var det fremtidige bygg og reduserte CO₂-utslipp som stod på agendaen. Dette viser et bittelite eksempel på hva man sysler med ved Akademiet. Den overordnede funksjonen til Akademiet er å fremme forskning nasjonalt og internasjonalt. For å fremme denne hensikten er organisasjonen en møteplass for akademikere og andre interesserte, en aktør som støtter ulike forskningsprosjekter, representerer norsk forskning internasjonalt og deler ut internasjonale priser. En av de nyeste satsningene er å tilrettelegge den siste tilgjengelige forskningen for politikerne våre, såkalt Science Advice. Her samarbeider Akademiet også med de 28 nasjonale akademier rundt om i Europa, beretter Øyvind.

Øyvind viser vei opp til andre etasje. Her ligger blant annet Kavli-salen. Dette er en nyrestaurert forelesningssal som rommer en rekke kunstverk av kjente personligheter. Et smykke av et rom.

Det Norske Videnskaps-Akademi deler ut prestisjetunge priser. Hvert år deles Abel-prisen ut. Denne er oppkalt etter den norske matematikeren Niels-Henrik Abel. Dette regnes for verdens mest prestisjetunge utmerkelse innen matematikk. Prisen ble etablert i 2002, delt ut første gang i 2003, og er på 7,5 millioner kroner.

– Arbeidet med årets pris pågår fortsatt. Vinneren vil annonseres i 23. mars. Selve overrekkelsen av prisen skjer av HM Kongen i Universitetets Aula i mai.

Far vikar

Kavli-prisen, som også er blant de mest prestisjetunge internasjonale prisene, deles ut annethvert år. Prisbeløpet er på én million dollar, i hvert fagområde. Denne utgis i tre fagområder; astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Kavli-prisene annonseres i juni i år og overrekkes av Hans Majestet Kongen i september.

Prisen er et samarbeid med Kavli foundation og Kunnskapsdepartementet. Stiftelsen ble etablert av norsk-amerikanske Fred Kavli med hovedhensikt å fremme grunnforskning og å styrke kontakten mellom forskning og samfunnet. Hovedsetet for stiftelsen ligger i California. Akademiets samarbeid med stiftelsen har generert flere USA-besøk for Sørensen.

Reising har det blitt lite av i det siste. Også for Øyvind. Også Kongsvinger-visittene er det blitt færre under pandemien.

– Det blir noen turer til Kongsvinger. Det gjør det. Jeg har både min far og min søster, Helene, der. I tillegg har jeg flere kamerater som bor der. Tiden strekker ikke alltid til, så jeg får dessverre ikke reist på besøk så ofte som jeg gjerne skulle.

– Men jeg har som tidligere nevnt bare positivt å si om Kongsvinger. Det var et fint sted å vokse opp.

Apropos Øyvinds far, så er han en kjenning for mange som har gått på Øvrebyen.

– Jeg tror kanskje jeg har hatt faren din som vikarlærer i fysikk?

– Det har jeg også, ler Øyvind.

Faren heter Kåre.

Alpint og gitar

Jeg spør Øyvind om interesser i oppveksten.

– Slalåm var jeg glad i. Så jeg brukte mange timer i Holtberget i en periode. To-tre ganger i uka var jeg med på treningene i slalåmklubben. Selv om ikke jeg var den som dro det lengst, så har jeg kjørt noen renn i ungdommen. Det var mye gøy i Holtberget helt til de snøfattige vintrene kom. Gitarspilling var noe som opptok meg. Det var også gøy. Og jeg ble vel habil, uten at jeg tok det på det neste nivået. Det er krevende å gå fra habil til god.

Avslutningsvis spør jeg Øyvind om han har oversikt over det positive som skjer rundt høgskoleaktviteten i hjembyen, og om etableringen av Innlandet Science Park.

– Jeg vet jo om høgskoletilbudet som har vært i Kongsvinger. Men etableringen av Innlandet Science Park har jeg ikke detaljert oversikt over. Det må jeg innrømme. Men dette høres jo kjempepositivt ut, sier Kongsvinger-karen som er direktør for Det Norske Videnskaps-akademi.

Stoltenberg medlem

Medlemskap i Det Norske Videnskaps-Akademi er basert på en formell innvalgsprosess. Akademiet har både norske og utenlandske medlemmer. Medlemmene fordeler seg i to klasser – den matematisk-naturvitenskapelige klasse og klassen for humaniora og samfunnsvitenskap. Medlemmene er både norske og utenlandske.

Den matematisk-naturvitenskapelige klasse kan ha opptil 140 norske og 100 utenlandske medlemmer under 70 år. Klassen for humaniora og samfunnsvitenskap kan ha opptil 120 norske og 60 utenlandske medlemmer under 70 år. Av kjente navn på fjorårets innvalgsliste kan nevnes for eksempel Camilla Stoltenberg.