«Dead man walking»
Da KIL-trener Eirik Mæland ruslet av det utslitte kunstgresset på Gjemselund mandag kveld, var det lett å få følelsen av «Dead man walking». Slik fungerer fotballens mekanismer. Uteblir resultatene klubben ønsker og forventer, er det treneren det pekes på. Så enkelt – og så brutalt.
Det vil forundre oss mye om ikke Espen Nystuen og KIL-styret diskuterer Mælands rolle som hovedtrener etter nok en skuffende forestilling. Forventningene og presset om at «noe» må skje, har økt for hver kamp i det siste. På mange måter var kun seier godt nok hjemme mot Grorud.
Etter 10 serierunder står KIL med fattige åtte poeng, og begge beina godt plantet i nedrykksstriden. Det som gjør situasjonen ekstra alvorlig er at det ikke er lett å finne tegn til bedring med det første. I forrige uke gikk KIL hodestups ut av cupen etter et pinlig tap mot Eidsvold Turn. Mandag håpet vi å se et revansjesugent KIL-lag kjøre over Grorud, som ennå ikke har vunnet en seriekamp i år. I stedet ble publikum på Gjemselund vitne til en ny begredelig prestasjon. Spesielt forsvarsspillet var under en hver kritikk, og KIL var faktisk heldige som fikk med seg ett poeng i bunnoppgjøret. Det er ikke godt i den situasjonen klubben befinner seg i.
Med en svak formkurve er det nærliggende å spørre om Eirik Mæland er riktig person til å løfte laget fra trenerbenken. Fra tribuneplass savner vi et enda større engasjement fra sidelinjen. Vi stiller også spørsmål ved noen av trenerteamets taktiske disposisjoner denne sesongen.
Så langt minner årets sesong faretruende om det vi opplevde i 2020-sesongen, og det endte som alle KIL-supportere vet med nedrykk. KIL-ledelsen kan ikke tillate at det skjer igjen. I år kan de ikke vente til det er for seint før de tar grep, og KIL har faktisk tatt ett poeng mindre etter 10 kamper i år sammenlignet med for to år siden. Med et overgangsvindu som er stengt i noen uker til, er det andre ting enn spillerforsterkninger som på kort sikt kan gi resultater. Og da vil det være naturlig å se på trenerens rolle. For Eirik Mæland føles det sikkert urettferdig, for skadesituasjonen har vært helt ekstrem denne våren.
Det er aldri noen enkel avgjørelse å sparke en trener – og det skal det selvsagt heller ikke være! Men noen ganger er det rett og slett nødvendig, og akkurat i den situasjonen befinner KIL seg nå.
Etter det Mitt Kongsvinger erfarer er Eirik Mæland på utgående kontrakt. Det betyr i så fall at de økonomiske konsekvensene av et trenerskifte vil kunne være akseptable. Dette er også et poeng som taler for at KIL-ledelsen kan være villige til å se etter andre treneralternativer allerede etter 10 serierunder.
Med en svak formkurve er det nærliggende å spørre om Eirik Mæland er riktig person til å løfte laget fra trenerbenken.
