En bakkeløp-veteran vender tilbake
Er du bitt av bil-basillen, er det ofte ingen vei tilbake. Kjetil Bolneset kjører igjen bakkeløp, tredve år siden forrige gang.
– Egentlig ga jeg meg i 1993, men jeg har kjørt flere løp i året etter det, sier Kjetil Bolneset og smiler.
– En kollega sa en gang at; Det finnes ingen avvenning i motorsport. Har du det først i blodet, forsvinner det ikke. Det er med oss som med gamle musikere. De gir seg heller ikke.
I mange år var bakkeløpet et fast innslag på søndagen under Kongsvingermarken. Den hissige lyden av bilmotor kunne høres langt vekk fra Vardåsen.
– Bakkeløpet på Kongsvinger var lenge rene Holmenkollsøndagen for bakkeløp her i landet. Jeg fikk profiler som Matti Alamäki og Martin Schanche til å kjøre her i byen, og Alamäki kjørte egentlig ikke bakkeløp. Det var stort.
Bolneset vant selv i 1990 ,og satte da fartsrekord i bakkene opp mot det som da var Luftforsvarets radaranlegg.
Motor i 60 år
– I år er det seksti år siden jeg fikk mitt første motoriserte kjøretøy! Jeg har vært interessert i motorer og skruing siden jeg var liten.
Det er selvsagt et ørlite nostalgisk element som gjør at Bolneset stiller opp i Bakkeløpet igjen.
– Bakkeløpet var et gildt arrangement som alltid var gøy. Jeg stiller med en historisk bil, en Ford Escort -92 modell firehjulstrekk med Cosworth turbomotor på ca. 400 hestekrefter. Det er på mange måter en «steinalderbil», så jeg er med mest for ha gjort det igjen.
På grunn av restriksjoner knyttet til fengselsdriften, var det i mange år ikke bakkeløp opp under Vardåsen, men nå er reglene myket noe opp. Farten kan bli høy, så det er satt opp begrensninger for å tøyle farten noe.
– Før satte de opp vanntønner og hvis du braste inn i dem, ødela du bilen. Nå er det andre typer, mer skånsomme hindringer. Det kommer tross alt folk med Audi S1 hvor bare støtdemperen koster en årslønn, så det er greit å ikke ødelegge alt de første hundre meterne, sier Bolneset og ler.
Byen hadde et miljø
Da Bolneset var ung, var det et levende bilmiljø i byen som betydde mye for utviklingen av hans interesse for idretten.
– Gunnar Hagerud, som arbeidet ved det som het Bilco og som solgte Volvo, var viktig for meg. Etter skolen pleide jeg å gå innom verkstedet og snakke med ham og se på hva de dreiv med. Innimellom fikk jeg være med på prøveturer av biler som var ferdige på verkstedet. Noen ganger fikk jeg og være med på onsdagsløp på Bjerkebanen.
Hagerud var barnløs, så det var alltid plass til Bolneset.
– På Bjerkebanen var jeg med som «mekaniker» og fikk tørke av ruta og slikt. Der fikk jeg se legender som Trond Schea og Kjell Gudim kjøre. Det var stor stas.
I byen var det flere som kjørte løp, for eksempel Gunnar Bergersen som drev den gamle BP-stasjonen på Rådhusplassen og Gunnar Bentengen ved Elektrodiesel på Rasta.
– Dette miljøet lærte vi mye av. Etter hvert begynte jeg og Vidar Schulstad å mekke og stille opp i løp og da begynte ballen og rulle.
Fikk sponsorer, kom til EM
– I 1981 fikk jeg jobb ved Hellanor og begynte å dagpendle til Oslo. Den jobben var såpass godt betalt at jeg kunne begynne å utvide. De ble etter hvert også en sponsor og det betød at jeg kunne kjøre EM runder i hele Europa.
Fra 1979 til 1993 kjørte Bolneset alle EM-rundene i Europa. Dette førte ham til Italia, Spania, Portugal, Sveits, Østerrike, Frankrike, England, Sverige, Finland og Danmark.
– Det vil si mellom 11 og 13 løp hvert år. Da jeg vant NM i rallycross for første gang i 1981, så var det gromt. Seier i lag-EM i Tyskland noen år etter var og gromt.
Pensjonist og pensjonist, fru Blom
I 1993 ga Bolneset seg. Det vil si; det gjorde han egentlig ikke. Han har minst kjørt to løp hvert år siden da. Han har og kjørt 24-timers løp på Nürburgring fem ganger. Ikke akkurat det du kaller pensjonisttilværelse.
– Så lenge man har farten i kroppen og ikke blir stresset av å ligge i 200 km i timen, så er dette helt topp å drive med. Billøp er spennende og jeg trives i miljøet. Her har jeg venner, her er det samhold. Dette kommer jeg til å drive med så lenge jeg kan.
Han begynte med rally i 1974, men så ble rally forbudt i Norge i en del år, så da ble det rallycross. Det vil si baneløp med flere biler til start i motsetning til rally som kjører en strekning i skogen med kartleser.
– Rallycross har vært viktig. Solberg-brødrene begynte med rallycross og nå er det jo sønnen til Petter, Oliver Solberg som er en av de største innen rally.
Mellom 2004 og 2016 arbeidet Bolneset fast som instruktør på Vålerbanen.
– Det har vært med på å holde meg både i form og oppdatert på bilfronten.
Kjapt og bratt
Når Bolneset setter seg i bilen for å kjøre Bakkeløpet, så er det med visshet om at dette er en fin og respektert tradisjon i bilmiljøet og andre steder.
– Her har førere som Jon Unnerud og svenske Anders Kulläng (gjerne flere navn) passert vanntårnet opp mot radaren flere ganger. Løpet var et av høydepunktene under Kongsvingermarken sammen med biloppvisningen på gamle travbanen. Jeg husker det var fullt av folk da bilene ble vist fram bak Messehallen. Vi har en stolt og fin tradisjon på rally her i distriktet som kanskje kulminerte med VM-Rally og Rally Finnskog. Folk har vært veldig flinke og dette er noe vi kan være stolte av.
