Fra «dead man walking» til å gå på vannet
Etter 2-2 mot tabelljumbo Grorud 20. juni og skuffende åtte poeng etter 10 serierunder, skrev jeg i en kommentar at det var lett å få følelsen av «dead man walking» da Eirik Mæland ruslet i garderoben. Vi vet at hans rolle som KIL-trener hang i en tynn tråd. Mæland selv var mest opptatt av å jobbe knallhardt videre for klubben. Og det har han gjort til gagns. Det er imponerende å se måten Mæland har taklet presset på, og tilsynelatende ikke lot seg stresse av de elendige resultatene. Han visste kanskje bedre enn noen andre at det begredelige kunstgresset på Gjemselund, som kommunen burde ha skiftet ut etter fjorårssesongen, var hovedproblemet og årsaken til alle skadene.
Siden den skuffende opplevelsen hjemme mot Grorud, har KIL knapt sett seg tilbake. Laget som for bare noen måneder siden så ut som en dumpekandidat, skinner plutselig som en opprykkskandidat. KIL er, sammen med umulige Brann, formlaget i Obosligaen. Mens KIL i snitt tok 0,8 poeng på de første 10 kampene, har laget fra skogene tatt 2,07 poeng i snitt i de siste 15 kampene. Om laget hadde hatt samme snitt gjennom sesongen, ville KIL ligget på direkte opprykksplass med 52 poeng (avrundet oppover). I dag ligger Stabæk på opprykksplass med 47 poeng.
Så hva har skjedd siden KIL-treneren minnet om «dead man walking» til å nå gå på vannet? Vi mener det først og fremst skyldes at sentrale spillere var skadet gjennom store deler av vårsesongen. Men det handler også om at Eirik Mæland gjorde noen små justeringer, samtidig som han holdt fast ved sine grunnprinsipper i stedet for å begynne å vingle. Mæland startet med den defensive organiseringen. Med godt forsvarsspill og påfølgende trepoengere, kom også selvtilliten tilbake i laget. I forrige hjemmekamp mot KFUM ble det levert årsbeste. Oslo-laget, som før kampen lå på opprykksplass, ble til tider filleristet. Spesielt en periode av andreomgang minnet om propagandafotball, for å sitere dokumentarfilmen Gjemselund gråter.
KIL er kjent som et høstlag. Og fortsetter KIL å ha medvind i seilene, kan det bli en riktig så morsom og spennende høst.
Et lite usikkerhetsmoment i innspurten er skader og karantene. Vi mistenker at KIL-sjef Espen Nystuen ikke hadde sett for seg at KIL-høsten skulle bli så spennende, og at han av den grunn ikke jobbet på spreng med å skaffe forsterkninger før overgangsvinduet stengte. For det er ikke til å legge skjul på at spillerstallen er tynn etter at Jesper Grundt og Sander Marthinussen ble sendt på lån, Mac Laham og Per Magnus Steiring har forlatt klubben, Mathias Gjerstrøm har ødelagt korsbåndet og Kevin Egell-Johnsen ble hentet tilbake til Odd. Hvis KIL unngår skader og karantene, så er vi overbevist om at sesongen blir forlenget med kvalifisering til Eliteserien. Og det er faktisk lov til å drømme om at KIL sender HamKam ned og seg selv opp i den siste kvalikkampen. Da vil Eirik Mæland bli båret ut av Kongsvinger på gullstol. Tenk hvilken fantastisk historie det kan bli!
Laget som for bare noen måneder siden så ut som en dumpekandidat, skinner plutselig som en opprykkskandidat
