Full fest i Gullbekkbakken: Æresmedlem og verdensrekord-hopper dukket også opp

Det manglet ikke på folk som ville være med på showet til Vinger Hopp & Bayer i Gullbekkbakken. Selveste Bjørn Einar Romøren tok også turen.

– Jeg får frysninger på ryggen, og jeg blir litt rørt av å se hvor mange som har kommet hit i dag, innledet Cato Heiberg det hele.

Gullbekkbakken er endelig gjenåpnet, med alt som følger med noe slikt. Dette var ikke bare en dag for ordfører-besøk og snorklipping, men også et langt og innholdsrikt program fra arrangørene selv.

Alt fra skillingsviser til intervjuer med aktuelle gjester gjorde at showet ikke var over før etter drøye to timer.

– Dette står til 20 i stil. Lokale turmål er også viktig for folkehelse, kommenterte ordfører Eli Wathne like før hun skulle klippe snoren.

Største idrettsarrangementet noensinne

Det skal være en plass for absolutt alle her i Gullbekkbakken, var også noe Vinger Hopp & Bayer brukte anledningen til å si.

– Selv om det ikke vil bli så mye mer hopping her, er det viktig at vi tar vare på historien. Her var det en gang tidenes mest besøkte idrettsarrangement i Kongsvinger, fortalte også Heiberg om hvorfor Vinger Hopp & Bayer har jobbet på for å avskoge gamle bakken.

Han sikter da til NM i 1954, da 10.000 tilskuere møtte opp i Gullbekkbakken.

Vitner fra den gamle bakken dukket også opp. Svein Erik Pettersen, Jonny Tomteberget og Trond Sivertsen kunne alle fortelle om tiden som unggutter, da de var «dritnervøse» for å sette utfor. Likevel gjorde de det.

– Jeg hadde ikke gjort det i dag, forsikrer uansett en nå eldre versjon av Tomteberget om.

Storslått selskap

Ikke minst var hopplegenden og Vinger Hopp & Bayer-æresmedlem Bjørn Einar Romøren på plass. Han satte verdensrekord i Planica på 239 meter tilbake i 2005.

I ettertid har han både kjempet mot kreft og imponert i NRKs Mesternes Mester. Han forsikrer om at han definitivt ikke har vært på Kongsvinger for siste gang heller.

– Dette er gutter som alltid stiller opp, og jeg vet godt hvor flinke de er når de setter i gang også. De har til og med hjulpet meg på dugnad i hjemmet mitt, forteller Romøren.

Cato Heiberg forteller at hopp-gjengen fra Kongsvinger første gang kom i kontakt med Romøren etter først å ha møtt på moren hans under hopptur til Harrachov. Via henne ble det altså til det som i dag er æresmedlemskap.

– Det er virkelig fint at de bevarer lokalhistorien her på Kongsvinger, og at det også er gapahuker her. Slik at folk kan sette seg ned også, sier Romøren.

Ferdig med å hoppe

Romøren kommer heller ikke til å hoppe noe mer, forteller han. Men verdensrekorden er noe han alltid vil huske, og hoppsporten er noe han sier er viktig for mange nordmenn fortsatt.

– Jeg blir fortsatt spurt om hvordan jeg turte å drive med det jeg gjorde. Det er en sport mange forbinder med noe farlig, og jeg svarer det samme hver gang, forteller Romøren.

– Og hva er det du svarer?

– Kommer an på hvem som spør da. Om det er en engstelig mor med en sønn som vil begynne, sier jeg at det går helt fint. Men ellers må jeg jo si at hopp er en ekstremsport. Det er klart det er det, svarer han humoristisk.