«Grønn samvittighet overgår alt»

Onsdag får politikerne i formannskapet forelagt rådmannens innstilling til hva det nye kunstgresset på Gjemselund skal fylles med. Forrige gang dette var et tema, valgte kommunen å eksperimentere med kork. Det viste seg å være en dårlig løsning, og så lite egnet at rådmannen nå ser helt bort fra dette alternativet.

En skulle kanskje tro da at kommuneadministrasjonen har lært. Men neida. Nok en gang ønsker rådmannen å eksperimentere, og denne gangen med det kostbare alternativet plastbelagt sand – og krysser fingrene for at kommunen skal ha mer hell med seg denne gangen.

Dette er et banefyll som foreløpig er svært lite utprøvd, og hvordan det vil fungere på sikt er høyst usikkert. Det eneste vi vet med sikkerhet så langt, er at det er mer miljøvennlig – og langt dyrere. Vi snakker om nærmere én million kroner dyrere enn gummigranulat, som er ansett som det beste sportslige alternativet.

Det skulle bare mangle at kommunen er opptatt av miljøet og er sitt ansvar bevisst. Men det bør ikke være slik at politikerne ukritisk hopper på det grønneste alternativet, og betaler én million kroner ekstra for å ha grønn samvittighet.

KIL Toppfotball er det udiskutable flaggskipet i regionen. Klubben er en mellomstor bedrift, hvor produktet er toppidrett. Da må også forholdene legges til rette for å drive toppidrett, og ikke la klubben være en forsøkskanin bare for at politikerne skal få et klapp på skuldra av miljøvernaktivister.

Når KIL mener gummigranulat er det desidert beste sportslige alternativet, så bør dette lyttes til. Ja, det er et miljøproblem med all gummigranulat fra kunstgressbaner som havner der det ikke skal være. Det er imidlertid viktig å ha med seg at årsaken til gummigranulatsvinnet først og fremst skyldes at det ikke iverksettes gode tiltak mot at gummikulene sprer seg i naturen

I stedet for å gå for det dyrere alternativet, som er mer miljøvennlig, er min oppfordring til kommunen å velge gummigranulat og heller bruke pengene de sparer på dette alternativet til i enda større grad å sikre at banefyllet ikke kommer utenfor Gjemselunds porter. Det finnes en rekke tiltak for å minimalisere utslipp av granulat fra kunstgressbaner. Her kan kommunen bli en foregangskommune.

I Obos-ligaen har både Stjørdals-Blink og Mjøndalen valgt å eksperimentere med plastbelagt sand, eller sand med belegg av polymer som er en mer nøyaktig beskrivelse. Stjørdals-Blink var først i verden med å ta i bruk denne typen fyll, og anlegget er ennå ikke to år gammelt. Det betyr at på grunn av pandemien har kunstgresset vært lite brukt etter at det nye fyllet ble lagt – og det er dermed altfor tidlig å konkludere med at dette er et godt alternativ. Rapportene etter forholdsvis kort tids bruk, sier at det fungerer bra som underlag så langt. Fortsetter det også slik på sikt? Vi minner om at korkfyllet som ble lagt på Gjemselund tilsynelatende også virket lovende etter korttidsbruk, men på sikt viste det seg som et elendig alternativ.

Det er en svært viktig ting politikerne bør tenke grundig gjennom når de får presentert rådmannens innstilling, og som ikke kommer frem i sakspapirene. Det miljøvennlige alternativet har nemlig en helsemessig bakside. Det rapporteres om langt flere sårskader på grunn av sandpapirvirkningen fyllmassen har når et kne eller et lår skrubbes mot kunstgresset. Fyllmassen er brutal for huden. Man kan jo selv tenke seg risikoen for infeksjoner i sår som i realiteten får dårlige muligheter til å gro ved daglige treninger på dette underlaget.

I formannskapet sitter lege Inger Noer som vararepresentant, og hun burde vært tilstede på dagens behandling for å orientere sine kollegaer om hvilke fatale konsekvenser sårinfeksjoner kan føre til.

Men det kan jo være at det ikke spiller noen rolle, for grønn samvittighet trumfer alt.

Nok en gang ønsker rådmannen å eksperimentere, og denne gangen med det kostbare alternativet plastbelagt sand – og krysser fingrene for at kommunen skal ha mer hell med seg denne gangen.