Har et bankende hjerte for KIL

Caroline Knutsen har aldri spilt seniorfotball for KIL. Likevel har hun ett bankende hjerte for barndomsklubben, og nå er hun tilbake i en trenerrolle.

Merittlista er lang for den tidligere målvakten. Hun har spilt landslagsfotball, europacup, toppserie og var også svært nær å bli proff i utlandet. Nå er hun tilbake som keepertrener en dag i uka hos KIL Fotball Kvinner. Å rusle inn porten på Gjemselund igjen er noe som satte følelsene i sving hos 38-åringen.

– Det bringer fram ganske sterke følelser. Det er jo en del år siden jeg har vært her, men det var ekstra stas å igjen ta på seg en genser med KIL-logoen på. Jeg har alltid følt meg sterkt knyttet til Kongsvinger og fulgt med på det som skjer her. Derfor føltes det ganske unikt og stort å komme tilbake, sier hun.

Hun er barnefødt lenger nord i landet, men mesteparten av barne- og ungdomsfotballen ble unnagjort i KIL Fotball. Derfor føltes det mer naturlig å takke ja til et engasjement her enn andre steder.

– Selv om jeg har vært ute og spilt diverse steder, på landslaget og slikt, så er det KIL som er klubben min. Selv om jeg nå er i en trenerrolle, så banket det ekstra godt i brystet. Spesielt da jeg var med på første hjemmekamp og de spilte «vi kommer fra skogene.» Da kjente jeg at det kom non ekstra følelser, sier hun.

Neppe comeback på banen

Hun er usikker på om spillerne hun har ansvaret for kjenner til hennes merittliste som spiller, men innrømmer at hun fra tid til annen kommer inn på temaet på lagets treninger.

– Jeg sa det til dem, at jeg nok vet mer om dem enn det de vet om meg. Men jeg passer jo på å skyte inn litt kommentarer når jeg har muligheten. Både til keeperne og resten av jentene. Jeg prøver jo å dele av min erfaring så godt det lar seg gjøre, men de var unge da jeg var på landslaget. Jeg har likevel fått vist meg litt fram med hansker og sko på trening, fortsetter Knutsen.

– Kan det bli comeback på banen?

– Hva skal jeg svare på det da? Man kjenner jo alltid at det kribler. Det tror jeg alltid det kommer til å gjøre når man er med på treninger og er ute på en bane, så det ville vært løgn å si at jeg ikke hadde hatt lyst til å spille fotball. Samtidig er jeg i en epoke i livet nå der jeg føler at jeg har mest å bidra med i trenerapparatet, og kanskje hjelpe noen av jentene på veg til å oppleve det jeg har fått oppleve, sier hun

Som ung spiller måtte «Caro» ut for å følge fotballdrømmen sin. KIL hadde ikke noe seniortilbud på kvinnesiden og NTG var i utgangspunktet bare for gutter den gangen. Hun sier hun har tenkt over hvordan livet ville vært om hun hadde forsøkt og kanskje likevel fått gått på Kongsvinger, men samtidig ville kanskje karrieren vært en annen dersom det hadde skjedd. Knutsen forteller at hun er veldig fornøyd med hvordan ting har endret seg i hjembyen og i barndomsklubben.

En annen klubb

– Det har skjedd enormt mye. På den tiden som jeg dro var det ingen jenter eller kvinner som hadde spilt skikkelig landslagsfotball. Vi hadde mange unge gode spillere den gangen også, men da man kom til juniorlaget så stoppet det opp, for det var ikke noe mer. Det var jo også grunnen til at jeg dro, og også andre med meg. I nyere tid har man jo sett at det er mulig å spille landslagsfotball også som KIL-spiller, det er mange som har lykkes, fortsetter hun.

Og grunnen til at klubben har lykkes bedre mener hun skyldes flere forhold.

– Det jobbes godt på mange nivåer nå. Og jeg ser at mange av mine helter, spesielt da på herresiden, kommer tilbake og tar på seg treneroppdrag i klubben. Det synes jeg er kjempekult å se. I tillegg drives det veldig riktig, sier Knutsen.

«Caro» forteller også at det ikke var gitt at hun skulle inn i en trenerrolle igjen, men så var det dette med at det var KIL som ringte.

– For å si det slik, om hvilken som helst klubb hadde ringt, så hadde nok svaret vært gitt ganske tidlig. Patrick ringte et par ganger og jeg merket at de hadde veldig lyst, og jeg kjente inni meg at dette var noe jeg hadde lyst på jeg også. Jeg starter jo karrieren min, og kjenner at jeg har mer og gi Kongsvinger, sier hun.

Keepertreneren tenker at kvinnefotballen i byen kan ha en god framtid, men at det byr på en del utfordringer. Det satses hardt mange steder, toppidrettsskolene er blitt flere og man kjemper om de samme spillerne.

Håper man ser verdien

– Det er klart at konkurransen er tøff, men samtidig synes jeg det satses veldig riktig. Det var også det jeg falt for når Patrick Holtet ringte meg. Han fortalte hvilke planer klubben hadde, hvilke visjoner som gjaldt og viktigheten av å kunne satse på lokale spillere. Det traff meg veldig i hjertet, at det ikke bare er kortsiktige spillere som bli hentet inn, men at man også utvikler lokale jenter på en best mulig måte, forklarer Caroline Knutsen.

Fotballprofilen har også gjort seg opp noen tanker om hva som må til for at man skal skape ett litt mer stabilt topplag i hjembyen.

– Man må bruke litt ressurser tror jeg, at man kan tilby disse jentene noe som gjør at det er verdt å være i Kongsvinger. Det er mange klubber, spesielt inn mot Oslo, som kan tilby mye, men KIL har gode fasiliteter, en fin spillergruppe og veldig flinke folk rundt laget. Jeg håper jo da at næringslivet kan se verdien av å ha et godt damelag i byen. Ser man på de tre mest solgte kampene i Europa i sommer, så er jo det damekamper. Landslaget har brukbart med tilskuere, så jeg håper det kan smitte over litt hit også, sier «Caro.»

Hun mener at om man fikk inn noen som spyttet inn en million kroner eller mer, så ville man fått veldig mye mer utvikling i damefotballen enn andre steder.

– Da kunne man fortsette å satse på de lokale man har også kunne man brukt litt midler på å holde på spillerne litt lenger enn til de er ferdige på NTG, avslutter keepertreneren.