Jakter på flere damer

Blant de nesten 150 medlemmene i Skogen Jaktskytterklubb, er bare seks damer aktive innen leirdueskyting. Klubben ønsker seg derfor flere damer til skytesporten. Damene som allerede skyter i klubben, lover et godt sosialt miljø og mye moro.

Midt i en travel sesong med skytestevner omtrent hver eneste helg og et Norgesmesterskap om få dager, har fem av damene i klubben møttes for å trene på leirduer. Allerede senere denne uka reiser tre av damene til NM-veka i Skien for å konkurrere i de to leirduegrenene FITASC- og Compak sporting. To grener som ifølge Norges skytterforbund ofte omtales som den ultimate utfordringen for en leirdueskytter.

Det er Jeanine Dybdahl, Iselin Aafloen og Anja Dramstad som reiser til NM- veka senere denne uka. Anja har deltatt i flere NM tidligere og har en Norgesmesterskapstittel i dameklassen i leirduesti å vise til fra 2018. Hun har også tidligere deltatt på landslaget i Compak sporting.

Ina Marie Alterhaug Tverrå, Marie Grinder og Elisabeth Hokåsmoen, som også skyter aktivt i klubbben, deltar ikke på NM i FITASC-og Compak sporting denne gangen.

Senere i sommer reiser flere av damene også til NM i Jegertrap og leirduesti.

Lokket med av kjæresten

–Hvorfor ble det leirdueskyting?

–Vi gikk på et jegerkurs, og det var da vi fikk prøve leirdueskyting som en del av det kurset at vi ble hekta, forteller Iselin Aafloen og Ina Alterhaug Tverrå.

–Jeg var jo egentlig påmeldt jegerkurset for å kunne jakte elg, men så ble det leirduer i stedet. Jeg har aldri jaktet elg, forteller Iselin.

–Vi skjøt sent og tidlig, og hadde kroniske blåmerker i skulder og ansikt i flere uker, forteller Ina om den første tiden med leirdueskyting.

Også Marie Grinder startet med leirdueskyting etter å ha gjennomført jegerprøvekurset som 16-17 åring, og har drevet med leirdueskyting siden.

Flere av de andre forteller om kjærester og samboere som allerede har vært med i leirduemiljøet, og som har fått dem med.

–Jeg ble lokket med av kjæresten min, og syntes det så morsomt ut, og begynte selv, forteller Jeanine Dybdahl.

Jeanine tok for øvrig nylig en bronse i sin klasse på landsdelmesterskapet i leirduesti.

Det sosiale er viktig

Damene har høyt konkurranseinstinkt, men like viktig er det sosiale.

–Aller viktigst er det å bli best av de i samme bil, fortelles det rundt bordet.

Taperen må nemlig spandere is på de andre i bilen. Det sosiale er viktig, og de fremhever spesielt det gode miljøet mellom klubbene i Glåmdalsdistriktet.

–Vi treffes ofte på de samme stevnene, og ofte har vi jo med både mann og barn. Flere av oss har gubber som også er aktive skyttere, forteller damene.

–Ungene våre gleder seg ofte til å reise på stevne for å treffe igjen venner de har fått på stevner tidligere, fortelles det videre.

Kan være en kostbar sport

Men å drive aktivt med leirdueskyting har sin pris. Det blir fort en kostbar sport om man driver aktivt og deltar på mange stevner.

–Selve hagla trenger ikke å koste all verden, det finnes børser fra cirka 4.000 kroner og oppover. Men så er det nødvendig med skytebriller, og skal man ha et ordentlig par med utskiftbare glass så koster det fort noen tusen. Å delta på stevner koster fort noen kroner, i tillegg kommer utgifter til reise og overnatting, fortelles det rundt bordet.

–Jeg pleier å si at vi ønsker oss brilleglass, ammunisjon og choker til hagla til jul, fortelles det lattermildt av en av damene.