Simons overraskende valg

Simon Stolt Wang hadde aldri sett for seg at han kom til å takke nei til en jobb som assistenttrener i Vålerenga. I stedet vil stå i boksen til Frisk Asker når hans gamle venner i Vålerenga kommer på besøk i serieåpningen 9. september.

31-åringen er hjemme i Kongsvinger for å treffe venner og familie, og ikke minst få sneket inn noen golfrunder på Liermoen. Han kjenner på en stolthet og lettelse over å ha signert trenerkontrakt med Frisk Asker. Sammen med Jan André Aasland (32) utgjør han et ungt trenerpar i Fjordkraftligaen.

– Det var godt å få landet en avtale med Frisk Asker. Da jeg takket nei til Vålerenga hadde jeg ikke noe å gå til, selv om jeg var ganske sikker på at noen ville ha meg, sier han til Mitt Kongsvinger.

Siste opptreden i Iskrigerne

Samtidig som han er hjemme på Kongsvinger, ble de nyeste episodene av Iskrigerne på TV2 Play sluppet. Der er Simon sentral etter at han steppet inn som hovedtrener for Vålerenga med stor bravur.

– Jeg er spent på hva som kommer. Det var lett å glemme at jeg hadde på meg en mikrofon som fanget opp alt som ble sagt. En dag gikk jeg på isen og sang «How will I now» med Whitney Houston, og oppdaget at kamera på tribunen fulgte meg. Jeg krysser fingrene for at det ikke blir med, sier han og ler.

Simon ledet laget til fire strake seire i Fjordkraftligaen mens hovedtrener Espen Shampo Knutsen var syk, og ble etter det engasjert som assistenttrener ut sesongen. Han fikk tilbud om å fortsette som assistenttrener også kommende sesong. For mange var det overraskende da han takket nei til å fortsette i Vålerenga etter sju år i klubben.

– Vålerenga har betydd mye for meg, og jeg tilhørte en kjernegruppe med personer, som besto av blant andre Frikk Juell og Espen Shampo Knutsen, som jobbet med sport. Selv om jeg hadde muligheten til å fortsette, så ble det feil for meg. Det var masse intern uro og konflikter som førte til at flere sentrale personer i klubben sluttet. Jeg følte ikke at jeg var ønsket med videre på riktige premisser. Jeg ble tatt for gitt av enkelte fordi jeg allerede var i klubben, forteller han åpenhjertig, før han innrømmer:

– Hadde du fortalt meg for et halvt år siden at jeg kom til å takke nei til en assistenttrenerjobb i Vålerenga, ville jeg ledd av deg. Men da Frikk dro var det ikke forenlig for meg å bli der. Det er viktig å være lojal mot seg selv og personer som har satt meg i en god posisjon, sier han.

– Frisk det riktige steget

For noen var det sikkert tungt å svelge at han i stedet takket ja til samme jobb hos rivalen Frisk Asker.

– Jeg har inntrykk av at folk respekterer og forstår valget mitt. Det ville nok vært verre om jeg hadde gått til Storhamar, sier han med et smil.

Simon forteller at han i prosessen med å finne ny – og ikke minst riktig – arbeidsgiver, rådførte seg med personer som kjenner bransjen og har en trenerkarriere.

– Først og fremst har jeg en indre motivasjon for å bli trener, og Frisk Asker var det riktige steget for meg. Det var noe jeg landet på etter å ha søkt råd hos masse folk med erfaring på dette feltet. Jeg analyserte hva som var den beste muligheten for meg med tanke på personlig vekst, og jeg så på hvilken klubb som har de beste rammevilkårene for sportslig suksess. Til slutt avgjorde magefølelsen, forklarer han.

På veien før han tok et valg, takket han nei til svenske og norske klubber.

– Jeg kunne vært hovedtrener for en klubb i Fjordkraftligaen eller 1. divisjon om akkurat det var det viktigste for meg. Men jeg er mer opptatt av å tenke langsiktig og utvikle meg som trener, poengterer han.

Flytter gjerne utenlands

– Hvilke mål og drømmer har du for fremtiden?

– På sikt har jeg og samboeren et ønske om å komme oss ut av landet. Vi er eventyrlystne begge to, og håper at muligheten skal by seg. Målet er en gang å bli en del av et trenerteam i en europeisk storklubb, hvor realistisk det er får tiden vise. Men hvis vi skal snakke om drømmer, så er det å bli trener for et collegelag i USA. Verken jeg eller Maria mener at to barn er en hindring for å reise ut, sier Simon. I oktober venter nemlig han og forloveden Maria Prøven familieforøkelse når de blir foreldre til to.

En skulle kanskje tro at en trenerjobb i Fjordkraftligaen ville gjøre at han fikk mindre tid med sine kjære.

– Nei, det er heller tvert i mot. Endelig kan jeg konsertere meg om en jobb, i stedet for fire, fem. Jeg kommer til å få mer tid med familien nå, sier Simon, som de siste sesongene har jobbet for Wang U, Wang Toppidrett, Vålerenga U20 og Norge U20.

– Nå har jeg permisjon fra Wang, hvor jeg har vært ansatt i fem år. De årene har vært fantastisk bra og jeg har hatt det dødskult. Så håper jeg at fremtiden blir like morsom!