Sterke reaksjoner på NTG etter nesten-ulykke: – Jeg måtte bare gå av sykkelen og få tilbake pusten
NTG-elevene var ute på veiene onsdag, og trener Jon Anders Grøndahl er glad alle fortsatt lever.
Sykkellinja på NTG er faste innslag ute på veiene lokalt. Stort sett går det greit, men som myk trafikant kan man heller aldri være helt trygg.
Onsdag gikk det nesten galt for NTG-elevene. Trener Jon Anders Grøndahl la torsdag ut en melding i Mitt Kongsvingers Facebook-gruppe, hvor han ville si ifra til bilføreren om at gårsdagens episode ved Søndre Øyungen ikke var akseptabel.
«Om det var mobilbruk, overlegg eller ulovlige midler som var årsak vet jeg ikke. Men når man plutselig legger seg i motgående kjørefelt og er millimetere fra å meie ned 8 syklister, kunne dette fort endt med dødelig utfall. Jenta i front var borti bilen med kneet», skriver Grøndahl i Mitt Kongsvingers Facebook-gruppe.
– Ble «shaky»
Det var Celine Severinsen som var nærmest å bli meid ned. Dagen derpå forteller hun at nesten-ulykken preget henne. Men i øyeblikket rakk hun ikke å tenke stort.
– Jeg ble jo ganske «shaky» etterpå. Jeg måtte bare stoppe opp og få tilbake pusten. Etterpå har jeg vært ekstra forsiktig, forteller Severinsen.
Matthias Matthiasson forteller at han var ute for et sammenstøt i høst, men at denne nesten-ulykken var mye skumlere.
– Det er ikke ofte et slikt sammenstøt skjer, men det holder med én gang før vi kan få en dødsulykke. Spesielt hvis det ikke er en toppidrettsutøver som har lært seg unna-manøver, kan det fort bli farlig, sier NTG-trener Jon Anders Grøndahl.
Som vanlig syklet NTG med to i bredden.
– Det er det tryggeste, og vi følger den linja så godt vi kan. Når vi er to i bredden er bilistene mer aktsomme enn når man er én og blir kjørt rett forbi, sier Grøndahl.
Svart bil, men møkkete skilter
Treneren sier at det ikke er noen større utfordringer mellom bilist og syklist lokalt enn noen andre steder i Norge. Han legger uansett til at det er mer gjensidig respekt mellom bil og sykkel lenger sørover i Europa.
NTG-syklist Ådne Ihle er enig, og sier at slike ulykker kan skje hvor som helst og når som helst.
– Man blir mest oppgitt. Når man er på veiene hver dag, kan man ikke drive og tenke så mye på dette, men dette kunne ha gått galt, og konsekvensene kan være alvorlige, sier Ihle.
– Men jeg blir forbanna. Fordi jeg blir redd og frykter det verste. Som trener sitter man med ansvaret for elevene, tillegger Grøndahl.
Han håper noen der ute føler seg truffet og innrømmer forseelsen.
– Det var for møkkete skilter til å lese av dem. Hvis ikke skulle dette ha vært anmeldt, for dette var ganske graverende, sier Grøndahl.
