Den nye ordførerens vriene valg

Valgkvelder er alltid noe spesielt. Det kribler av spenning kroppen. Ting som synes klart, er plutselig ikke så klart likevel. For de involverte kan det fortone seg som en berg- og dalbane, hvor følelsene svinger fra optimisme til pessimisme etter hvert som valgresultatene ramler inn. For Kongsvingers del synes det nå sikkert som banken at vår nye ordfører heter Elin Såheim Bjørkli, og vi gratulerer henne med ordførerkjedet!

Tatt på senga

Mens den sittende posisjonen hadde samlet seg til valgvake i Haugekvartalet, hadde Bjørkli invitert SV, Rødt og Pensjonistpartiet til Aps lokaler i Gågata. Da posisjonspartiene var i ferd med å runde av kvelden – med godt håp om å beholde styringen i fire år til – ramlet sjokkbeskjeden inn i lokalene. Mitt Kongsvinger kunne fortelle at Ap, SV, Rødt og Pensjonistpartiet hadde signert en intensjonsavtale. Akkurat det kom som en gedigen overraskelse, spesielt for Høyre som hadde avtalt samtaler med Pensjonistpartiet noen timers søvn senere. Det var nesten så de hadde vanskelig for å tro at Pensjonistpartiet hadde gått bak deres rygg og inngått en avtale med tre andre partier før de hadde gjennomført den avtalte praten.

Strategisk klokskap

Elin Såheim Bjørkli har med rette blitt kritisert for at Arbeiderpartiet ikke la frem et alternativt budsjett før jul, men på valgkvelden viste hun imponerende handlekraft, og slo kraftig tilbake. Ting tyder på at hun har utvist solid strategisk jobb, og står igjen som valgets vinner. Men har hun vært for rask på avtrekkeren?

For et parti som har signalisert ganske så klart at de ønsker en nedtrapping av eiendomsskatten, er avstanden til Rødt like stort som Stillehavet

Selv om Pensjonistpartiet har utgjort en del av opposisjonen de fire siste årene, må det sies å være en stor overraskelse at de så raskt inngikk en intensjonsavtale uten å snakke med andre partier. Vi klarer ikke helt å se hva de hadde å tjene på det, all den tid de satt med så gode kort på hånda. For et parti som har signalisert ganske så klart at de ønsker en nedtrapping av eiendomsskatten, er avstanden til Rødt like stort som Stillehavet. Den andre kampsaken til Pensjonistpartiet, omkamp om hotell i byparken, kan de uansett bare glemme. Det er uaktuelt for både Arbeiderpartiet og Høyre, og da kan man jo spørre seg hva Pensjonistpartiet egentlig har tenkt på når de har forpliktet seg så raskt.

Utfordrende

Slik som valgresultatet ble, hadde det vært nærliggende å tro at posisjonen de kommende fire årene ville bestå av Arbeiderpartiet, Pensjonistpartiet og Senterpartiet. To av partiene utgjør allerede et regjeringssamarbeid, og med støtte fra Pensjonistpartiet vil en slik koalisjon stått sterkt også lokalt. Det er ikke vanskelig å se for seg at et samarbeid mellom Ap, SV, Rødt og Pensjonistpartiet vil tvinge frem langt mer utfordrende kompromisser enn om de tre partiene AP, Sp og Pensjonistpartiet ville regjert i kommunen. Nå trenger for så vidt ikke Arbeiderpartiet støtte fra Rødt, de vil ha de nødvendige 17 mandatene som utgjør flertall likevel.

Serverte valgflesk sammen

Et annet poeng er at hvis Elin Bjørkli Såheim hadde invitert Senterpartiet med på laget, ville hun også hatt en stortingsrepresentant i rekkene, noe som absolutt vil være en styrke for Kongsvinger og hennes rolle som ordfører. Nå vet vi at Margrethe Haarr ønsker å gjøre en best mulig jobb for Kongsvinger-regionen fra Stortinget uavhengig av hvem som styrer kommunen, men vi tror likevel det hadde styrket posisjonen lokalt om Haarr også var en del av den. Elin Såheim Bjørkli og Margrethe Haarr samarbeidet jo så godt under valgkampen når de sammen serverte det ene valgflesket etter det andre fra regjeringen.