Det lysner ikke på et halvår

Forrige fredag var det seks måneder til kommunestyre- og fylkestingsvalget 11.september. Selv om det ser tvilsomt ut akkurat nå, så har nok snøen forsvunnet til da. Men noen ny vår for styringen av denne kommunen er det langt mer usikkert at vi får oppleve.

Det lokalpolitiske landskapet i kommunen ser for tiden akkurat like nedsnødd som landskapet her. Våre folkevalgte må totalt forandre seg på noen få måneder om det skal være noe håp om at kursendringer og om noen optimisme kan forventes.

Det er dessverre lenge siden denne kommunen har hatt en blekere og mer tafatt politisk styring enn akkurat nå. Det finnes knapt et politisk signal eller utspill å oppdage. De folkevalgte har rett og slett blitt tilnærmet usynlige. Ingen politiker tør å makere seg. Politiske saker synes totalt fraværende.

I stedet driftes det meste av kommunale anliggende av en administrasjon som uansett tabber og udyktighet får ture fram med sin egen dagsorden. Det finnes ikke en politiker som rekker opp en hånd og stiller et eneste kritisk spørsmål om sjefs duoen, kommunedirektør Lars Andreas Uglem og kommunalsjef Rune Lunds, prioriteringer. Dessverre er det akkurat de to kommunal-sjefene som styrer og steller med alt for mye i Kongsvinger. Ved aktiv bruk av tvilsomme begrunnelser for å unnta saker fra offentlighet, blir det også lettere for administrasjonen å få styre dette i fred og ro bak lukkede dører. Dermed blir det også den kommunale ledelsen som bedriver politikk, og tar de politiske prioriteringene politikerne skulle tatt.

Kongsvinger kommune synes å være preget av en intern fryktkultur der ingen tør si noe

Innad i teglehuset er det heller ikke mye motstand å spore. Flere ansatte har faktisk tatt kontakt med Mitt Kongsvinger med lovnad om å forbli anonyme. De innrømmer at de ikke tør kritisere noe som helst utad eller internt, og at storbedriften Kongsvinger kommune preges av en fryktkultur nedover i rekkene.

Resultatet av dette blir at ting skurer og går videre, og at det mangler framdrift og handling i alt av saker som er vanskelige.

Hvor ble det det av visjonene?

Hvor er optimismen og framtidsvyene?

Hvor er inntrykkene av handling og tro på at det skal skapes noe?

Samtidig holder de politiske partiene på å snekre sammen sine personlister for valget om et halvt år fram. Men unntak av noen ærlige forsøk på å stable på beina nye lokale partier, er det særdeles lite nytt å lese av utsikter for noen lokalpolitisk fornyelse.

Dermed har politikerne en svær jobb å bedrive i månedene framover for i det hele tatt at vi velgere skal få en antydning om det er noen det er verdt å bruke stemmen vår på. For en aktiv og ambisiøs lokalpolitiker vil dette øde politiske landskapet egentlig være en drøm for å kunne markere seg i.

Flertallsposisjonen har styrt lenge. At Sp og Høyre byttet ordførerjobben halvveis er knapt blitt merkbart utad, mens det tidligere så styringsivrige Arbeiderpartiet lokalt har fortsatt ikke evnet å innse at en i opposisjon har gode sjanser for nettopp å markere seg. Et mer anonymt Arbeiderparti enn det vi ser nå har denne kommunen knapt opplevd noen gang.

Det finnes håp om at det engang vil slutte å snø også i år. Men håpet om at det blir noen snøsmelting i kommunens politiske styring i år er i ferd med å forsvinne. Om ingen snart finner på at det faktisk burde være på høy tid med litt kommunal måking.